Aktivitetstilbudet i kriminalomsorgen

Under følger et lite innblikk i noen av innleggene fra konferansens to dager, og helt nederst ligger lenker til flere av presentasjonene som ble holdt under konferansen.

Heidi Bottolfs fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) innledet konferansen med et innlegg der hun karakteriserte dagens aktivitetstilbud til innsatte som noe kriminalomsorgen bør være «stolt men inte nöjd» over -mye er bra, men det er fortsatt mye utestående. Bottolfs pekte særlig på at aktiviseringsstrategien har bidratt til at den domfelte settes mer i sentrum, og at mye handler om kultur på den enkelte arbeidsplassen. -Aktivisering er hele fengselets ansvar, og skal være en integrert del av hverdagen for de innsatte.

Anne Dahl fra KDI holdt et innlegg der hun blant annet informerte om veien videre for arbeidsdriftsstrategien, og arbeidet med et rundskriv om dette. Et viktig element i arbeidet med rundskrivet, ifølge Dahl, er å komme frem til en hensiktsmessig definisjon av begrepet «aktivitet», altså hva som skal registreres som aktivitet/aktiviseringstiltak og hva ikke.

På arbeidsdriftsfronten jobber KDI med å bygge opp en felles nettside for markedsføring av produkter fengslene i Norge produserer. Morten Knarrum fra KDI presenterte noen av de ideene en referansegruppe har jobbet med under arbeidet med nettsiden. Én slik idé, er å sette opp en felles standard for f.eks. hvilke størrelser hagebord skal ha. Noen mer prinsipielle spørsmål knyttet til produktutvikling og produktutvalg var også kommet opp. Dette gjaldt f.eks. i hvilken grad det er greit om kriminalomsorgen står bak og selger produkter relatert til alkoholkonsum, gitt den store andelen av innsatte som har et rusproblem.

Kjetil Nygård fra Romerike fengsel avdeling Ullersmo og Birthe Hagenes fra Ila fengsel hadde et innlegg der de fortalte litt om hvilket arbeid som gjøres ved deres fengsler når det kommer til aktivisering og kvalifisering av innsatte. Både Nygård og Hagenes la vekt på utvikling av muligheter til kvalifisering der fengselet kunne være arena for lærlingeløp i ulike fag.

Det var også satt av tid til en debatt om isolasjon. Debatten ble ledet av Simen Larsen fra Røverradioen, meds følgende deltagere: Are Høidal (Halden fengsel), Erling Fæste (KDI), Asle Aase (NFF), Tor Erik Larsen (KY) og Tanja Ødegård (Stavanger fengsel). Paneldeltagerne fikk svare på spørsmål hvordan virkeligheten i fengslene ser ut, og hva som skal prioriteres. Tiltak for ulike former for isolering ble også tatt opp, ikke bare de som har blitt isolert etter et vedtak fra fengselets side, men også for de som av ulike grunner selv velger å tilbringe tiden på egen celle. Paneldeltagerne utfordret hverandre, og ble også utfordret fra salen. Blant annet ble det stilt spørsmål om hvordan panelet, som alle ønsket så lite isolasjon som mulig, stilte seg til at innsatte ved flere enheter som har sendt deltagere til konferansen om aktivitetstilbudet, under konferansedagene ikke får tilbud om aktivisering, men må være på cellene sine.

«Hva skaper trygghet og sikkerhet i fengsel?» og «Hvordan snakker vi om sikkerhet?» var spørsmål Sven-Erik Skotte og Karianne Hammer, begge fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS, stilte i sitt konferanseinnlegg. De la vekt på at hvilke perspektiver vi har på sikkerhet, vil ha betydning av hvordan skjønnsutøvelsen blir, ikke minst for vurderinger av hva som ligger i at de ansatte i kriminalomsorgen ikke skal utøve mer kontroll eller gjennomføre strengere sikkerhetstiltak «enn nødvendig». Særlig forholdet mellom statisk og dynamisk sikkerhet ble vektlagt.

Hammer fokuserte på hvordan en traumebasert tilnærming til de innsattes adferd kan gjøre det enklere å nå frem, ikke minst med tanke på endringsarbeid. Ikke alle innsatte har traumeerfaringer, men veldig mange har det. Hun poengterte også hvordan ansatte er rollemodeller, og derfor har et ekstra ansvar for å håndtere situasjoner som oppstår på en best mulig måte. En traumefokusert tilnærming vil ifølge Hammer fokusere mer på årsaken til adferden enn handlingen i seg selv. Traumeutsatte vil for eksempel kunne reagere svært mye sterkere på en del situasjoner enn det ikke-traumatiserte har, ettersom noe ved situasjonen kan bringe frem assosiasjoner til traumeerfaringen.

Skotte fokuserte på hvordan regelverket tolkes, opp mot sikkerhetsvurderinger og kontroll. Han hevdet bl.a. at: «Det er et gjennomgående trekk ved vårt regelverk at vi overvurderer kontrollbehov og undervurderer graden av krenkelse og dermed innsattes avmaktsfølelse. Dette kan medføre at vi undervurderer sannsynligheten for motreaksjon/motmakt fra innsattes side.» Det siste mente han ville utgjøre en sikkerhetsrisiko.

Presentasjoner:

Torbjørn Eriksen: Arbeidsdriftsstrategi oppsummering
Morten S. Knarrum: Krimprod. arbeidsdrift
Sven-Erik Skotte og Karianne Hammer: Hvordan snakker vi om sikkerhet?
Birthe Hagenes: Aktivisering og kvalifisering
Øyvind Tomter: Presentasjon av Nettverk arbeid
Erling Fæste: Presentasjon for aktiviseringskonferansen - isolasjon
Ann Reksten, Kjersti Fauske og Espen Gudim: Erfaringer fra hundekurs ILA fengsel
Christian Lunde-Hanssen: Sårbare innsatte
Simen Rem: Aktivisering av unge og sårbare
Stefan Müller og Valgjerd Mørch: Arbeidsdrift og skole i Agder fengsel
Jan Christian Vestre: Innovasjon -bærekraft i kvalitet
Gunnar Bjursell: Presentasjon Lillestrøm mai 2019
Pål Breivik: Røde kors - Nettverk etter soning
Leif Waage: Kultur og arbeidsdrift med endringsfokus