voldelig ekstremisme

Forsker Cecilie Hellestveit åpnet erfaringssamlingen med et foredrag om hvordan internasjonale hendelser påvirker oss. Hellestveit minnet deltagerne på hvordan begivenheter i verden blir tolket ut fra den bakgrunnen vi har. Hun viste til hvordan ulike eksisterende konfliktlinjer f.eks. i forbindelse med «den arabiske våren» trekker hendelsestolkninger i ulike retninger. Dette påvirker hvordan vi reagerer, og blir også utnyttet politisk av ulike grupperinger, ikke minst via sosiale medier. –Én og samme hendelse kan i ulike land «bevise» ulike budskap, påpekte Hellestveit, og mener at utfordringen dette gir, består i å finne ut hvordan vi kan forklare de unge hva som «egentlig» skjer, slik at de ikke fanges inn i et spill som er større enn de tror, og åpnes opp for radikalisering.

PST var også invitert til erfaringssamlingen. Trine fra PST fortalte deltagerne om hvordan PST ser på situasjonen med høyreradikale krefter. PST ser en utvikling der miljøet har økt i omfang, og retorikken har blitt krassere, og da særlig blant de islamfiendtlige høyreradikale. Trine pekte på at det viktigste for å hindre radikalisering, er å hindre utenforskap. Når det gjelder hvordan man i 2016 oppdager at noen er høyreekstrem? Man må lete etter symboler, selv om symbolikken kan være flyktig. Det er viktig å forsøke å holde seg oppdatert på hvilke symboler en skal se etter. Trine pekte også på hvordan arbeidsdriften kan være en god arena for å fange opp ting som skjer.

Journalist og forfatter Erlend Ofte Arntsen var invitert til samlingen. Arntsen har skrevet boka Fremmedkrigerne –Fra en norsk småby til Den islamske staten (IS). I boka forsøker han å gi et dypere innblikk i hvorfor en rekke ungdommer fra Lisleby i løpet av kort tid reiste til Syria for å bli fremmedkrigere. Arntsen peker på at dette var en gruppe ungdommer med typiske kjennetegn som at de ikke hadde egen familie og at deres tilknytning til skole/arbeid var lav. Og de kom fra samme miljø og kjente til hverandre, via ulike relasjoner og vennskap. Det at de kjente hverandre, utløste en form for dominoeffekt, som ikke skal undervurderes.

Hans MagnusGjerlaug jobber med ungdom og radikalisering i Oslo Politidistrikt. Han var invitert for å fortelle om hvordan Oslo PD jobber med radikaliserte. Gjerlaug poengterte at verken politiet eller kriminalsorgen er instanser som står i første rekke i antiradikaliseringsarbeidet, det er det instanser som skole, NAV og barnevernet som gjør. Like fullt har også kriminalomsorgen tilgang til det beste verktøyet i arbeidet opp mot personer man mistenker er eller er i ferd med å bli radikalisert: samtale. Gjerlaugs råd er å våge å ta opp bekymringen selv, direkte med den det gjelder, ettersom dette har potensiale for å løse opp i misforståelser før politi/PST ev. kobles inn.

Regionalt senter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), ved Lars Lyster, var invitert til å holde et foredrag om hva kriminalomsorgen kan vente seg av returnerte fremmedkrigere. Lyster påpekte først at det er viktig at tiltak som iverksettes overfor denne gruppa må treffe den enkelte ut fra hva det var som gjorde at akkurat denne personen havnet inn i miljøet: Hva var det dette miljøet kunne tilby av f.eks. tilhørighet eller trygghet, som vedkommende ikke opplevde at storsamfunnet ga? Dialogbaserte tiltak ble anbefalt, men de bør settes inn på riktig tid. I tillegg poengterte Lyster at den ansatte i kriminalomsorgen, som profesjonell part i slike dialoger, legger vekt på å klare å regulere egne følelser, slik at den andre ikke blir kavet opp. Blir man selv usikker, er det lett at den vi snakker med også blir usikker. Aktiv lytting, med respekt og empati for den andre, ble vektlagt som metode.

KDI, ved Finn Grav, var også representert blant foredragsholderne på samlingen. Han understreket at det finnes lite forskningsbasert kunnskap om hva som virker mot radikalisering i fengsel, men at det ser ut til at det kan være erfaringsbasert dekning for å si at noen tiltak virker bedre enn andre. Grav påpekte også en utfordring i en situasjon der direktoratet må legge planer for å måtte håndtere flere hjemvendte fra konfliktområder som f.eks. Syria. Skal man spre disse hjemvendte mest mulig, eller skal man samle dem, i håp om å unngå at de bidrar til radikalisering av andre innsatte. Likevel var et annet poeng Grav understreket tydeligst: Rettferdighetsaspektet. Han var tydelig på at denne gruppa må behandles etter samme mal som alle andre, også når det kommer til vurderinger av riktig sikkerhetsnivå og prøveløslatelser. -Det er ikke sikkert religion alltid er et radikaliseringsproblem der PST kan kobles inn. Man må vurdere om religionen er del av et helt ordinært ordensproblem der innsatte utøver / forsøker å utøve makt over andre.