studietur

Her er noen smakebiter fra inntrykkene noen av reisefølgene (som besto av både aspiranter, KRUS-ansatte og medlemmer av opptaksnemnda) som har vært på tur sitter igjen med:

Den på mange måter mest eksotiske reisen, var det de som besøkte Island som sto for. 10 aspiranter fikk med seg både islandske fengselsforhold og geysirer. Landet med drøyt 300.000 innbyggere har ca. 100 ansatte og 160 innsatte innen kriminalomsorgen, mens nærmere 500 står i soningskø. Dette skaper utfordringer, samtidig som finanskrisen i 2008 rammet Island og islandsk kriminalomsorg hardt. Utfordringene søkes til dels løst gjennom stadig utvidet bruk av Elektronisk kontroll (EK) og å gi prøveløslatelser tidligere i straffegjennomføringen. Gruppen fikk besøke flere islandske fengsler, bl.a. det gamle «Centralfengselet» i Reykjavik, som ble bygget som botsfengsel i 1874, den gang Island lå under Danmark, og dette fengselet var det eneste på Island. Den gang kunne fengselet huse opp til 30 innsatte, med 3-6 per celle. Da bodde også den eneste fangevokteren i samme bygg, med kone og barn. I dag fungerer fengselet som et innsettelsesfengsel der innsatte kan sitte i maks 10 dager før overføring til annen institusjon, og det maksimale antallet innsatte er 14, med 1-2 per celle. På den andre enden av tidsskalaen, ble gruppen også vist et fengsel som er under oppføring, og som er planlagt som et moderne fengsel for inntil 60 innsatte og egne avdelinger for kvinner og varetektsinnsatte. Her vil de innsatte kunne se naturen fra både celler og luftegård, ettersom det ikke settes opp ringmur rundt fengselet. Norsk og islandsk kriminalomsorg deler mange verdier, like fullt finnes det tydelige forskjeller. Én slik forskjell, er at det er mer fokus på sikkerhet i form av at ansatte tilbringer mye tid på vaktrom med enveisvinduer og der de får inn bilder fra veldig mange overvåkningskameraer. Når det samtidig ble opplyst at det var en utfordring å skaffe sysselsetting til alle innsatte, synes det som om de innsatte i større grad enn i norske fengsler er overlatt til seg selv.

Danmark var også en destinasjon for aspirantene. Derfra rapporteres det om flere interessante forskjeller mellom norsk og dansk kriminalomsorg. På ansattsiden, så er det slik at man i Danmark ikke bruker ufaglærte vikarer i anstalt. Aspirantene ansettes av den enkelte enhet, basert på et lokalt behov. Etter vel gjennomført utdanning, meldes det om en organisasjonskultur som er flatere enn i Norge, noe som bl.a. vises ved at betjentene ikke bærer distinksjoner. I Danmark er flertallet av soningsplassene åpne, og i arbeidet med domfelte er det mer fokus på å behandle årsaker til kriminalitet og rus, enn å fokusere på reaksjoner og straff. Samtidig er det utfordringer med MC-kriminalitet og etniske gjenger. I Danmark er en følge av normalitetsprinsippet at kvinnelige og mannlige innsatte i flere anstalter soner sammen. Og barn opptil tre år kan i enkelte fengselsanstalter bo sammen med foreldre som er under straffegjennomføring.

Til Skottland reiste 9 aspiranter. Dette var første gang Scottish Prison Service college (SPSC) i Edinburgh var en del av studieturuka. Der fikk de en orientering om det nasjonale utdanningssystemet for fengselsbetjenter i Skottland. Flere fengsler ble besøkt i løpet av oppholdet. Først et ungdomsfengsel (16-21 år), senere både et tradisjonelt fengsel med omfattende arbeidsdrift og et nyåpnet fengsel der det å hjelpe innsatte til å mestre livet etter soning var hovedfokus. I sistnevnte fengsel, HPM Low Moss, ble skole- og aktivitetstilbud og besøksordninger vektlagt.

KRUS sendte 15 aspiranter til Nederland. Dette er første gang Nederland har vært et mål i studieturuka. På programmet sto bl.a. besøk i to fengsler med høyt sikkerhetsnivå, i tillegg til at de ved siden av programmet også rakk å se Norgerhaven, fengselet som nå har innsatte på soning med norske soningsregler. I løpet av turen lærte aspirantene om likheter og forskjeller mellom norsk og nederlandsk kriminalomsorg. Forskjellene starter allerede med utdanningen. I Nederland starter man med en grunnutdanning innen sikkerhet, og jobber da kun som sikkerhetsvakt. Etter hvert bygges grunnutdanningen ut med flere moduler, og arbeidsoppgavene blir mer allsidige. En for Norge sin del uvant utfordring med innsatte, er at man i Nederland kan dømmes til livstid. Å legge til rette for et kriminalitetsfritt liv etter soning, er dermed ikke tilpasset alle innsattgrupper. Ett av fengslene som ble besøkt, PI Zwolle, har en egen avdeling for psykisk syke og for gjengangere. De ansatte ved dette fengselet fikk kursing direkte rettet mot disse typene av problematikk. En annen forskjell mellom Norge og Nederland, er at den såkalte importmodellen ikke finnes i Nederland. Der er det ansatte ved fengselet som står for skoletilbudet, mens en del av det som i Norge er NAV-oppgaver i Nederland utføres av frivillige organisasjoner.

Takk til ansatte ved KRUS som har kommet med innspill.