sedelighetsdømte

Bottolfs åpnet med å fortelle at det relativt sett er flere sedelighetsdømte nå enn tidligere, og at det er viktig for KDI og norsk kriminalomsorg å samle informasjon om de behandlingstilbud som finnes. Konferansen avsluttet da også med en sesjon der KDI ba konferansedeltagerne om innspill til hva som vil være viktig for dem av KDi tar fatt i når man skal arbeide videre med hvordan sedelighetsdømte skal følges opp. Ett av innspillene som kom i løpet av konferansen, er noe av det krminmialomsorgen alene ikke kan løse, nemlig tilgang til behandlere for de domfelte som ønsker terapi. Dette gjelder både under gjennomføring av dommen og ikke minst etter løslatelse, der kriminalomsorgen har et ansvar for overgangen.

I løpet av konferansen presenterte både Bergen fengsel og Agder friomsorgskontor hvordan de, begge i samarbeid med helsepersonell, jobber med sedelighetsdømte. I Agder har man i over 20 år hatt et samarbeid mellom friomsorgen og Sørlandet sykehus når det gjelder terapitilbud til sedelighetsdømte. Her foregår terapien i friomsorgens lokaler, mens terapeutene kommer fra helsevesenet. Friomsorgen får hovedsakelig inn personer i denne gruppen gjennom prøveløslatelser, og tilbudet som gis er gruppeterapi. Geir Jensen, leder ved Agder Friomsorgskontor, og Per Arne Lindbom, psykologspesialist ved Sørlandets sykehus, fortalte hvordan friomsorgen kan fungere som en stabiliserende faktor gjennom terapiforløpet, der de dømte også får oppfølging på andre arenaer i livet. Samtidig kan terapien virke stabiliserende på disse andre arenaene. Ved fortsatt deltagelse i terapigruppe, kan deltagerne få noe oppfølging også etter gjennomført dom. Før de kan starte i terapigruppe, må den domfelte gjennom en inntakssamtale med to terapeuter og en gruppedeltager. For å få være med, må man muntlig forplikte seg til å delta i gruppe i 2,5 år, med ukentlige møter (følger skoleåret). I snitt er deltagerne med i terapigruppe i 5-6 år.

I Bergen har de et eget kompetansesenter som de to innlederne, programbetjent Trond Ueland og psykolog Mona Rekkedal-Svensson, er en del av. Bergen fengsel og Haukeland sykehus har hatt et samarbeid om sedelighetsprogrammet SOTP siden 1998. Ueland og Rekkedal-Svensson understreket at det å behandle sedelighetsdømte er vanskelig, og at forskning ikke er veldig tydelig på hva som gir effekt, selv om det finnes noen behandlingsformer som ser ut til å ha bedre effekt enn andre. Et ekstra utfordrende tema når man skal lage et behandlingstilbud etter hva forskning viser, er f.eks. uenigheten som finnes i fagmiljøet om hvorvidt pedofili er å anse som en forstyrrelse eller legning. I Bergen fengsel finnes en egen avdeling der 16 av 30 plasser er forbeholdt sedelighetsdømte i behandling. Behandlingsteamet, som består av to fengselsbetjenter og to psykologer, holder til i avdelingen. Dette gjør det enklere for behandlerne å fange opp ting som skjer utenom terapirommet, med betydning for behandlingen.

(Bildene til høyre på siden kan forstørres ved å klikke på dem.)