Referering

Å oppgi hvor du har hentet informasjon fra, dvs. hvilke kilder du har brukt, kalles å referere. Det finnes flere standarder for hvordan man kan oppgi kilder. Ved KRUS benytter vi standarden til American Psychological Association (APA). APA er et såkalt forfatter-år system, dvs at man i løpende tekst oppgir (forfatternavn og år). I litteraturlista begynner du hver innførsel med forfatter og årstall, slik at det blir enkelt for leseren å finne igjen referansen. Referansene i litteraturlisten føres opp i alfabetisk rekkefølge. Alle kildene du viser til i teksten skal kunne finnes igjen i litteraturlista.

Bok med én forfatter

Bok med to forfattere

Bok med tre eller flere forfattere

Kapittel i bok med redaktør

Artikkel fra tidsskrift

Artikkel fra tidsskrift på nett

Rapporter og avhandlinger

Offentlige publikasjoner

Lover

Nettsider med personlig forfatter

Nettsider uten personlig forfatter

 

Bok med én forfatter

I teksten:

Hensikten er å utvikle en faglig bevissthet (Bie, 2010, s. 19).

I følge Bie (2010, s. 19) er hensikten å utvikle faglig bevissthet.

I litteraturlista:

Bie, K. (2010). Refleksjonshåndboken. Oslo: Universitetsforlaget.

 

Bok med to forfattere

I teksten:

I slike tilfeller kan eller skal gjerningspersonen likevel frifinnes, selv om hun oppfyller alle straffbarhetsvilkårene (Slettan & Øye, 2001, s. 89).

Som Slettan og Øie (2001, s. 89) påpeker, kan eller skal gjerningspersonen i slike tilfeller likevel frifinnes, selv om hun oppfyller alle straffbarhetsvilkårene.

I litteraturlista:

Slettan, S., & Øie, T.M. (2001). Forbrytelse og straff. Bind 1: innføring i strafferett. Oslo: Universitetsforlaget.

 

Bok med tre eller flere forfattere

I teksten:

Første gang du siterer denne kilden i teksten:

Forfatterne av The Prison Officer tillegger den såkalt gode fengselsbetjenten en rekke forskjellige egenskaper og karaktertrekk (Liebling, Price & Shefer, 2011, s. 80).

Ved påfølgende siteringer fra samme kilden benytter du bare navnet til første forfatter, etterfulgt av et al.:

Betjentene som ble intervjuet slo blant annet fast at de likte å ha det travelt (Liebling et al., 2011, s. 80).

I litteraturlista:

Liebling, A., Price, D., & Shefer, G. (2011). The prison officer (2. utg.). Abingdon: Willan.

MERK: Det er egne regler for bøker med flere enn fem forfattere, men dette forekommer sjelden innenfor samfunnsvitenskap. Se en av sidene det er lenket til øverst på siden, eller rådfør deg med en bibliotekar.

 

Kapittel i bok med redaktør

I teksten:

Med andre ord skjer alt i determinismen med nødvendighet; ingenting skjer tilfeldig eller uten grunn (Hammerlin, 2006, s. 65).

MERK: Det er forfatteren av kapittelet du har hentet informasjonen din fra som skal oppgis i teksten. Henviser du f eks i teksten din til tre forskjellige kapitler i Fengslet som endringsarena, så vil dette gi tre innførsler i litteraturlista.

I litteraturlista:

Hammerlin, Y. (2006). Kriminalomsorg - samfunnsmessig differensiering og fangesyn.
I E. Larsen (Red.), Fengslet som endringsarena (s. 59-70). Oslo: KRUS.
 

MERK: I litteraturlista skal også redaktør, samt sidetall for kapittelet, inkluderes for at det skal være enkelt å finne tilbake til.

 

Artikkel fra tidsskrift

I teksten:

"Et av de mest interessante forholdene å følge videre i forvaringsordningen er bruken av rettspsykiatrisk sakkyndige" (Johnsen & Storvik, 2006, s. 63).

I litteraturlista:

Johnsen, B., & Storvik, B.L. (2006). Forvaring og utviklingen for perioden 2002-2006.
Nordisk tidsskrift for kriminalvidenskab, 93(1), 51-67.
 

MERK: Tallene etter tittelen på tidsskriftet er: årgang(nummer), sidetall. Ikke alle tidsskrift har både årgang og nummer, da inkluderer du bare det som er oppgitt på tidsskriftet. Det viktigste er at det er enkelt å finne fram til riktig utgave av tidsskriftet.

Reglene hvis det er tre eller flere forfattere er de samme som for bøker.

 

Artikkel fra tidsskrift på nett

I teksten:

Forskjell i måten å definere og registrere residiv gjør det vanskelig å sammenligne rater på tvers av land (Kristoffersen, 2013, s. 168).

I litteraturlista:

Kristoffersen, R. (2013). Relapse study in the correctional services of the Nordic countries. Key results
and perspectives. EuroVista, 2(3), 168-176. Hentet fra: http://euro-vista.org
 

MERK: Dersom artikkelen er tildelt en digital object identifier (DOI), en unik kode, skal denne inkluderes i litteraturlista, i stedet for URL, på følgende måte:

Wilson, D., & Rahman, M. (2015). Becoming a hitman. The Howard journal of criminal justice,
54(3), 250-264. doi: 10.1111/hojo.12126

 

Rapporter og avhandlinger

I teksten:

Det er flere tiltak, både lokalt og sentralt, som vil kunne bedre situasjonen for innsatte med funksjonsnedsettelser (Haualand, 2011, s. 78-79).

"De mest synlige og definerbare gjengstrukturene i Norge i dag er MC-gjengene, typisk Hells Angels, Bandidos og Outlaws" (Politidirektoratet, 2011, s. 4).

I litteraturlista:

Haualand, H. (2011). Straffet og isolert. Innsatte med funksjonsnedsettelser i norske fengsler
(Fafo-rapport 2011:01). Oslo: Fafo.
 
Politidirektoratet. (2011). Politiets bekjempelse av kriminelle gjenger i perioden 2011 til 2015
(POD Publikasjon nr 2011/02). Oslo: Politidirektoratet.

MERK: Det er ikke alle publikasjoner som har en forfatter. I slike tilfeller er det organisasjonen som står bak som settes som forfatter, f eks Politidirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Røde Kors, el.l.

 

Offentlige publikasjoner

I teksten:

"Et særtrekk ved vold i nære relasjoner er den tette sammenvevingen mellom vold og kjærlighet" (Justis- og beredskapsdepartementet, 2013, s. 26).

"Ofte er det slik at i situasjoner der mange observerer samme fenomen, unnlater vi å si ifra. Der det er eksperter og autoriteter involvert, er det en ekstra tendens til at mange blir passive tilskuere" (NOU 2012:14, 2012, s. 457).

I litteraturlista:

Justis- og beredskapsdepartementet. (2013). Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner.
Det handler om å leve (Meld. St. 15 (2012-2013)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/
 
NOU 2012:14. (2012). Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/
 

Lover

I teksten:

Skal en sak som har blitt behandlet i Lagmannsretten ankes, vil denne anken høre inn under Høyesterett (Straffeprosessloven, 1981, §7).

Straffeprosessloven (1981) omhandler rettergangen i straffesaker.

Formålet med loven var "å stryke menneskerettighetenes stilling i norsk rett" (Menneskerettsloven, 1999, §1). En rekke konvensjoner og protokoller om menneskerettigheter fra Europarådet og FN ble her hjemlet i norsk lov (1999, §2).

MERK: Når vi henviser til lover så benytter vi ikke sidetall, men paragraf.

I litteraturlista:

Menneskerettsloven. (1999). Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett.
Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30?q=menneskerettsloven
 
Straffeprosessloven. (1981). Lov om rettergangsmåten i straffesaker.
Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-05-22-25?q=straffeprosessloven
 

MERK: Ved henvisning til lover er det korttittel som benyttes i stedet for forfatternavn. Denne finner du enkelt ved å se i tabellen øverst på siden når du har søkt opp loven i www.lovdata.no

 

Nettsider med personlig forfatter

I teksten:

De fleste barn som sitter i norske fengsler behandles som voksne (Torset, 2014).

"Målet er at ungdom som har begått alvorlig kriminalitet skal idømmes en straffart som virker" (Anundsen, sitert i Torset, 2014).

"Og det skjedde i de dager at det utgikk et budskap fra Justisminister Anders Anundsen om at Norge skulle få en rapport. Dette var rapporten om den største endringen av norsk politi i ny tid" (Moen, 2014).

I litteraturlista:

Moen, K. (2014, 19.desember). Den blå timen [blogginnlegg].
Hentet fra http://www.politikvinne.com/2014/12/den-bla-timen/
 
Torset, N. S. (2014, 1. juli). Kriminelle ungdommer skal slippe fengsel. Aftenposten.
Hentet fra http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Kriminelle-ungdommer-skal-slippe-fengsel-7622455.html

 

Nettsider uten personlig forfatter

I teksten:

Et typisk eksempel på anvendelse av nødrettparagrafen er at man bryter seg inn i ei hytte for å unngå å fryse ihjel (Nødrett, 2013).

MERK: Er det ingen identifiserbar forfatter av teksten benyttes tittelen på innlegget/artikkelen.

I litteraturlista:

Nødrett. (2013). Wikipedia. Hentet  08.09.2015 fra https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8drett

MERK: Refererer du til wiki'er, eller andre kilder som kan bli endret over tid, bør du inkludere tidspunktet for når du hentet informasjonen du har benyttet.

 

Forelesning

I teksten:

Forelesers navn, dato og eventuelt emne for forelesningen. Sjekk med foreleser om du siterer ham/henne korrekt. 

litteraturlista:

Tas ikke med i litteraturlista. 

Powered by CustomPublish AS
Språk Norsk - NorwegianSpråk English - Engelsk