Referering
Å oppgi hvor du har hentet informasjon fra, dvs. hvilke kilder du har brukt, kalles å referere. Det finnes flere standarder for hvordan man kan oppgi kilder. Ved KRUS benytter vi standarden til American Psychological Association (APA). APA er et såkalt forfatter-år system, dvs at man i løpende tekst oppgir (forfatternavn og år). I litteraturlista begynner du hver innførsel med forfatter og årstall, slik at det blir enkelt for leseren å finne igjen referansen. Referansene i litteraturlisten føres opp i alfabetisk rekkefølge. Alle kildene du viser til i teksten skal kunne finnes igjen i litteraturlista.
Bok med tre eller flere forfattere
Artikkel fra tidsskrift på nett
Nettsider med personlig forfatter
Nettsider uten personlig forfatter
Bok med én forfatter
I teksten:
Hensikten er å utvikle en faglig bevissthet (Bie, 2010, s. 19).
I følge Bie (2010, s. 19) er hensikten å utvikle faglig bevissthet.
I litteraturlista:
Bie, K. (2010). Refleksjonshåndboken. Oslo: Universitetsforlaget.
Bok med to forfattere
I teksten:
I slike tilfeller kan eller skal gjerningspersonen likevel frifinnes, selv om hun oppfyller alle straffbarhetsvilkårene (Slettan & Øye, 2001, s. 89).
Som Slettan og Øie (2001, s. 89) påpeker, kan eller skal gjerningspersonen i slike tilfeller likevel frifinnes, selv om hun oppfyller alle straffbarhetsvilkårene.
I litteraturlista:
Slettan, S., & Øie, T.M. (2001). Forbrytelse og straff. Bind 1: innføring i strafferett. Oslo: Universitetsforlaget.
Bok med tre eller flere forfattere
I teksten:
Første gang du siterer denne kilden i teksten:
Forfatterne av The Prison Officer tillegger den såkalt gode fengselsbetjenten en rekke forskjellige egenskaper og karaktertrekk (Liebling, Price & Shefer, 2011, s. 80).
Ved påfølgende siteringer fra samme kilden benytter du bare navnet til første forfatter, etterfulgt av et al.:
Betjentene som ble intervjuet slo blant annet fast at de likte å ha det travelt (Liebling et al., 2011, s. 80).
I litteraturlista:
Liebling, A., Price, D., & Shefer, G. (2011). The prison officer (2. utg.). Abingdon: Willan.
MERK: Det er egne regler for bøker med flere enn fem forfattere, men dette forekommer sjelden innenfor samfunnsvitenskap. Se en av sidene det er lenket til øverst på siden, eller rådfør deg med en bibliotekar.
Kapittel i bok med redaktør
I teksten:
Med andre ord skjer alt i determinismen med nødvendighet; ingenting skjer tilfeldig eller uten grunn (Hammerlin, 2006, s. 65).
MERK: Det er forfatteren av kapittelet du har hentet informasjonen din fra som skal oppgis i teksten. Henviser du f eks i teksten din til tre forskjellige kapitler i Fengslet som endringsarena, så vil dette gi tre innførsler i litteraturlista.
I litteraturlista:
MERK: I litteraturlista skal også redaktør, samt sidetall for kapittelet, inkluderes for at det skal være enkelt å finne tilbake til.
Artikkel fra tidsskrift
I teksten:
"Et av de mest interessante forholdene å følge videre i forvaringsordningen er bruken av rettspsykiatrisk sakkyndige" (Johnsen & Storvik, 2006, s. 63).
I litteraturlista:
MERK: Tallene etter tittelen på tidsskriftet er: årgang(nummer), sidetall. Ikke alle tidsskrift har både årgang og nummer, da inkluderer du bare det som er oppgitt på tidsskriftet. Det viktigste er at det er enkelt å finne fram til riktig utgave av tidsskriftet.
Reglene hvis det er tre eller flere forfattere er de samme som for bøker.
Artikkel fra tidsskrift på nett
I teksten:
Forskjell i måten å definere og registrere residiv gjør det vanskelig å sammenligne rater på tvers av land (Kristoffersen, 2013, s. 168).
I litteraturlista:
MERK: Dersom artikkelen er tildelt en digital object identifier (DOI), en unik kode, skal denne inkluderes i litteraturlista, i stedet for URL, på følgende måte:
Rapporter og avhandlinger
I teksten:
Det er flere tiltak, både lokalt og sentralt, som vil kunne bedre situasjonen for innsatte med funksjonsnedsettelser (Haualand, 2011, s. 78-79).
"De mest synlige og definerbare gjengstrukturene i Norge i dag er MC-gjengene, typisk Hells Angels, Bandidos og Outlaws" (Politidirektoratet, 2011, s. 4).
I litteraturlista:
MERK: Det er ikke alle publikasjoner som har en forfatter. I slike tilfeller er det organisasjonen som står bak som settes som forfatter, f eks Politidirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Røde Kors, el.l.
Offentlige publikasjoner
I teksten:
"Et særtrekk ved vold i nære relasjoner er den tette sammenvevingen mellom vold og kjærlighet" (Justis- og beredskapsdepartementet, 2013, s. 26).
"Ofte er det slik at i situasjoner der mange observerer samme fenomen, unnlater vi å si ifra. Der det er eksperter og autoriteter involvert, er det en ekstra tendens til at mange blir passive tilskuere" (NOU 2012:14, 2012, s. 457).
I litteraturlista:
Lover
I teksten:
Skal en sak som har blitt behandlet i Lagmannsretten ankes, vil denne anken høre inn under Høyesterett (Straffeprosessloven, 1981, §7).
Straffeprosessloven (1981) omhandler rettergangen i straffesaker.
Formålet med loven var "å stryke menneskerettighetenes stilling i norsk rett" (Menneskerettsloven, 1999, §1). En rekke konvensjoner og protokoller om menneskerettigheter fra Europarådet og FN ble her hjemlet i norsk lov (1999, §2).
MERK: Når vi henviser til lover så benytter vi ikke sidetall, men paragraf.
I litteraturlista:
MERK: Ved henvisning til lover er det korttittel som benyttes i stedet for forfatternavn. Denne finner du enkelt ved å se i tabellen øverst på siden når du har søkt opp loven i www.lovdata.no
Nettsider med personlig forfatter
I teksten:
De fleste barn som sitter i norske fengsler behandles som voksne (Torset, 2014).
"Målet er at ungdom som har begått alvorlig kriminalitet skal idømmes en straffart som virker" (Anundsen, sitert i Torset, 2014).
"Og det skjedde i de dager at det utgikk et budskap fra Justisminister Anders Anundsen om at Norge skulle få en rapport. Dette var rapporten om den største endringen av norsk politi i ny tid" (Moen, 2014).
I litteraturlista:
Nettsider uten personlig forfatter
I teksten:
Et typisk eksempel på anvendelse av nødrettparagrafen er at man bryter seg inn i ei hytte for å unngå å fryse ihjel (Nødrett, 2013).
MERK: Er det ingen identifiserbar forfatter av teksten benyttes tittelen på innlegget/artikkelen.
I litteraturlista:
Nødrett. (2013). Wikipedia. Hentet 08.09.2015 fra https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8drett
MERK: Refererer du til wiki'er, eller andre kilder som kan bli endret over tid, bør du inkludere tidspunktet for når du hentet informasjonen du har benyttet.
Forelesning
I teksten:
Forelesers navn, dato og eventuelt emne for forelesningen. Sjekk med foreleser om du siterer ham/henne korrekt.
litteraturlista:
Tas ikke med i litteraturlista.