Sitering

Direkte sitat

Et direkte sitat er en ordrett gjengivelse av det du har hentet fra kilden. Det direkte sitatet etterfølges alltid av en parentes med referansen til kilden.

Er sitatet på 40 ord eller kortere, bruker du anførselstegn for å skille det ut fra resten av teksten:

"En som skal gjøre tjeneste i Kriminalomsorgen, må forholde seg til makt og maktutøvelse" (Nymo, 2006, s. 103), derfor bør fengselsbetjenter ha kjennskap til makt, både som begrep og handling."

Er sitatet lengre enn 40 ord, skal det utheves ved å rykkes inn et hakk i forhold til resten av teksten. Her droppes anførselstegn, men du kan gjerne bruke et punkt mindre skrift og/eller mindre linjeavstand for å tydeliggjøre skillet mellom sitatet og teksten rundt. Referansen kommer i parentes som en del av det innrykkede sitatet:

Fengselsbetjenter har makt.

Det dreier seg blant annet om makt til å treffe vedtak i saker som angår innsatte og makt til å legge føringer på innsattes atferd. Dette er makt i Webersk forstand: makt til å påtvinge andre mennesker vår egen vilje selv om de skulle gjøre motstand [...]. Denne makten er til stede også når den ikke utøves. Den er til stede som en mulighet og skaper asymmetri i forhold mellom betjenter og innsatte. (Nymo, 2006, s. 103)

Merk at det i dette sitatet er utelatt en setning fra den originale teksten til Nymo. Utelater man ord eller setninger fra et direkte sitat markeres dette med [...].

Om du fletter forfatterens navn inn i din egen tekst, skal utgivelsesåret oppgis i parentes etter navnet. Ved direkte sitat oppgir du så sidetall direkte etter sitatet:

Et viktig kjennetegn ved offentlighetsloven er i følge Bernt og Hove (2009) at den skal gi "alle og enhver adgang til å kreve innsyn i dokumenter i den offentlige forvaltning" (s. 17).

Indirekte sitat

For at teksten din skal ha best mulig flyt, anbefaler vi at du er sparsommelig med bruken av direkte sitat. For å få til dette, må du bruke egne ord for å omformulere det du vil sitere fra kildene dine. Hvordan du gjør dette, er avhengig av typen sitat, og av hvordan du vil bruke det i teksten din.

En enkel omskriving av denne setningen

"Tjenestemannsorganisasjonene hadde gjennom mange år etterspurt slike yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgens ansatte da de kom i 2001" (Dahl, 2006, s. 78).

kan for eksempel gjøres slik:

I 2001 kom nye yrkesetiske retningslinjer for de ansatte i kriminalomsorgen, noe som lenge hadde vært etterspurt av tjenestemannsorganisasjonene (Dahl, 2006, s. 78).

Det er viktig å huske på at indirekte sitat er like forpliktende som direkte sitat. Det er ditt ansvar at omformuleringen din stemmer overens med kildeteksten.

Skal du henvise til en kilde på en generell, oppsummerende måte, skal du fremdeles følge reglene, men kan droppe sidetall:

I teksten "På sporet av den profesjonelle fengselsbetjenten" skriver Kirsti Nymo (2006) om hvordan utøvelse av makt kan stå i motsetningsforhold til kriminalomsorgens verdier og prinsipper.

Sekundærkilder

Selv om du som hovedregel bør benytte deg av den opprinnelige kilden til informasjonen du ønsker å referere til, kan det av og til hende at du rett og slett ikke er i stand til å få tak i denne. I slike tilfeller har du mulighet til å henvise til kilden der du selv fant informasjonen - det vi kaller en sekundærkilde.

La oss si at du skal definere posisjonsmakt og ønsker å bruke definisjonen til Garsjø som benyttes av Nymo:

Har du ikke tilgang til Garsjøs tekst, kan du løse det på denne måten:

Garsjø (gjengitt i Nymo, 2006, s. 103) definerer posisjonsmakt som "den formelle makten og posisjonen som følger det å bekle en stilling og utøve den myndigheten som tilligger stillingen".

Merk at referansen din til sekundærkilden, uansett om det er direkte eller indirekte sitat, alltid skal inneholde den samme informasjonen som et vanlig sitat, i tillegg til informasjon som gjør det klart at dette er en sekundærkilde. I dette tilfellet må Garsjø med siden det er hans definisjon, men Nymo må også med siden det er i hennes tekst du har funnet definisjonen. Du er ansvarlig for å ha sitert korrekt fra Nymo, mens hun igjen er ansvarlig for å ha sitert korrekt fra Garsjø. I litteraturlista derimot, er det kun Nymo som skal føres opp.