Mone
Aspirantene som i januar startet på sitt toårige løp til å bli høgskolekandidater i straffegjennomføring, er nå ferdige med sitt første teorisemester ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Nå i juli er de i sommertjeneste ved fengselet de skal ha de neste to opplæringssemestrene i. I sommer følger vi hvordan det går med aspirantkull 2016-17 og deres første uker i fengsel som aspiranter. Alle sommerhilsenene blir lagt ut på hjemmesiden til KRUS, der de gjennom sommeren og ut over høsten 2016 kan leses under Studieliv. Her kommer sommerhilsenen fra Mone:
Å komme ut i praksis var noe alle på KRUS lengtet veldig etter mot slutten av semestret. For de av oss som aldri har jobbet i fengsel før var det kanskje ekstra spennende. Selv hadde jeg ingen anelse om hva som ventet meg, jeg hadde kun vært to dager på Ullersmo under hospitering. Nå har jeg vært i praksis hos Bredtveit fengsel i rundt fem uker og det har vært en enormt bratt læringskurve og ikke minst kjempegøy.
Bredtveit er et lite fengsel, med rundt 60 innsatte fordelt på fire avdelinger og én lavsikkerhetsavdeling. Det er såpass lite at det er lett å få oversikt. Etter få vakter husket jeg navnene til de innsatte og hvilken avdeling de tilhører. Størrelsen gjør også at vi aspiranter får gode muligheter til å være med på det som skjer, og det skjer mye spennende. De ansatte på Bredtveit er engasjerte og har kunnskap til tusen, noe de gjerne deler med oss. De er tålmodige og flinke til å involvere oss nye. Dette har gjort at jeg har kjent det som at jeg har hoppet ett trinn opp i praksistrappen for hver vakt jeg har fullført.
Etter fem uker sitter de daglige rutinene. Jeg kan endelig begynne å svare på noen av spørsmålene de innsatte stiller, i stedet for å bare riste på hodet mens jeg blar i en perm. At jeg har blitt tryggere har også påvirket relasjonen min med de innsatte. De henvender seg til meg på en annen måte og vi har fått en annen sjargong oss imellom. Sambandet skremmer meg heller ikke lenger og nøklene har funnet seg til rette i hånden. Sistnevnte er en fordel, siden jeg sparer en del tid på å slippe å prøve alle nøklene på knippet for å så finne ut at det likevel var den første jeg prøvde. Igjen.
Noe av det viktigste jeg har lært i løpet av disse fem ukene er at dette yrket er så mye mer enn jeg var klar over, eller kunne forestille meg før jeg startet. Det føles som om jeg får brukt så mange ulike sider av meg selv på jobb. Det er et yrke hvor det skifter fort mellom å fikse dagligdagse problemer og å løse noens personlige verdensproblem. Selv med faste rutiner er ingen dag lik, noe som gjør det vanskelig å kjede seg. Det er en hverdag som er fylt med mye humor og mennesker med historier og bagasje.