Kriminalomsorgen mot 2025

Felles for alle foredragene under Faget i fokus, var at fokuset, i tråd med arrangementets tema, handlet om hvordan kriminalomsorgen vil se ut i 2025, og hvordan endringer i samfunnet vil eller kan påvirke arbeidet i kriminalomsorgen. Direktør ved KRUS, Hans-Jørgen Brucker, var ordstyrer første dag, og i sin innledning, pekte han på at KRUS har et ønske om at man 10 år frem i tid vil ha bachelor-nivå på grunnutdanningen for fengselsbetjenter. Status i dag er en mellomposisjon, hvor aspirantene har en toårig høgskolekandidatutdanning, mens en bachelor-grad vil gå over tre år.

Direktør for Kriminalomsorgsdirektoratet, Marianne Vollan, var først ute med å snakke om utviklingstrekk i kriminalomsorgen. Hun pekte på at det er vanskelig å spå fremover, og at man 10 år tilbake i tid, neppe hadde sett for seg at gruppen av innsatte skulle ha endret seg til å ha vesentlig færre barn, og vesentlig flere utenlandske statsborgere. At vi i dag sitter med fengselsplasser i Nederland, er heller ikke noe man hadde sett for seg for noen år siden. Av viktige pekere fremover, viste Vollan til prosesser som er i gang, som f.eks. omorganiseringsprosessen, der kriminalomsorgen på oppdrag fra politikerne har utredet en overgang fra en tre-nivåmodell til en to-nivåmodell. Hun nevnte også at digitaliseringsprosesser i samfunnet også vil påvirke kriminalomsorgen fremover.

Rita Westvik, rådgiver innen innovasjon, foresight og formidling, tok deltakerne med på en reise i fremtidsscenarier, både før og nå, der det ble synliggjort at de fleste fremtidsvisjonene ikke har slått til. Underveis ga Westvik deltakerne i oppgave (med sidemannen) å se for seg både hva som de siste 30 årene har blitt borte fra hverdagen, og hva som vil bli borte de neste 30 årene. Foruten å gi deltagerne et lettere nostalgisk tilbakeblikk på husmoren, telefonkiosker og fellesreferanser som Dynastiet, ga øvelsen også et innblikk i å se på den utviklingen vi i dag er oppe i, og forlenge den frem med noen tiår.

Et innlegg helt spesifikt om digital kriminalomsorg, ble holdt av Erik Lehne fra konsulentselskapet Gartner og Avdelingsdirektør i IKT-seksjonen i KDI, Jürg Jacobsen. Her la de bl.a. vekt på at utvikling og bruk av sensorteknologi kan nyttiggjøres innen kriminalomsorgen, som jo allerede benytter Elektronisk Kontroll (EK)/fotenke-teknologi. Jacobsen la spesielt vekt på den utfordringen det stadig mer digitale samfunnet har for innsatte på dommer over en viss lengde, som skal ut i en helt annen virkelighet enn den de ble tatt ut fra, en digital virkelighet det trengs praktiske ferdigheter og trening i for å opprettholde.

Første dag av Faget i fokus ble avsluttet av Jan-Erik Sandlie, assisterende direktør i KDI. Sandlie snakket om kapasiteten frem mot 2025. De viktigste poengene hans var at bruk av fengselsstraffer synker i land rundt oss, og at dagens anstaltsstruktur er tilpasset en annen virkelighet enn den faktiske. Det jobbes med et standardiseringsprosjekt som skal gjøre det enklere og raskere å planlegge utvidet kapasitet, der det er ønskelig å ende opp med en forskrift som avklarer en del av de ting man i dag må ta stilling til hvor hvert eneste planlagte bygg. Ett eksempel på standardiseringer, kan være arealveileder for ulike typer av funksjoner i et fengsel. Sandlie snakket også om at det er diskusjoner som pågår når det gjelder spesialiserte enheter, som f.eks. egne ungdomsenheter, avrusningsenhet o.l., der slike spesialiserte enheter kan komme til å stå i motsetning til prinsippet om at domfelte helst skal sone i eget nærområde.

Etter foredragene første dag, var det fingermat og underholdning, i form av en flott minikonsert med kor fra Halden fengsel.

Dag to av Faget i fokus startet med at deltagerne kunne være med på ulike workshops. Workshop'ene hadde et vidt spekter av tema, fra kunst via medisiner i fengsel, innovasjoner i arbeidsdriften, hvordan skrive vedtak de domfelte forstår og bruk av EK og ev GPS, til kartlegging. Hver workshop startet med en innledning til temaet, for deltagerne selv kunne komme med spørsmål, erfaringer og innspill. Her kom det forhåpentligvis inn mange forslag og idéer som vil bli brakt videre ut i kriminalomsorgen.

Et par eksempler på temaer og innspill som ble tatt opp i workshop'ene:
*Hvis vi ønsker å benytte GPS-teknologi for sporing, vil vi få mer informasjon om personen enn bare hvor vedkommende oppholder seg. Hvordan skal all tilleggsinformasjonen håndteres?
*Husk at en del innsatte ikke klarer å skille viktig fra uviktig av det som henger på oppslagstavlene, og dermed ikke nødvendigvis får med seg informasjon som er relevant for dem.
*Det er fint om vedtak får et norsk de domfelte (og tilsatte ikke-jurister) forstår, men hva med domfelte som ikke behersker norsk? Mangel på dette kan føre til frustrasjon hos innsatte, som igjen kan føre til vold og trusler mot tilsatte.

Siste økt av årets Faget i fokus besto av foredraget "Kriminalomsorgsdemningen. Oppstrøms og nedstrøms" av Professor ved UiB Frank Aarebrot. Her sammenlignet Aarebrot norsk kriminalomsorg med Norges vassdrags- og energidirektorat, der Kriminalomsorgsdemningen består av domfelte. Blir tilstrømmingen for stor blir det i følge Aarebrots analogi soningskø, og det vil være behov for å lage "huller" i demningen. Ekstra tilstrømming til demningen kan f.eks. komme av at politikere vedtar lengre straffer eller at politiet gis ekstra bevilgninger for å sette inn tiltak på enkelte felt. For å unngå flom, må man enten bygge flere soningsplasser, senke lengden på enkelte lovbrudd, og/eller lage flere huller i demningen.

Disse "hullene" handler om hvordan man får domfelte ut av institusjonsstraff, f.eks. ved bruk av Elektronisk Kontroll. Aarebrot hadde også noen råd til politiske myndigheter når det gjelder muligheten til å lage flere "hull i demningen". Det ene forslaget var å utvide mulighetene til å gi bøter i steden for fengsel, og at disse bøtene bør differensieres ut fra den domfeltes økonomiske situasjon. Det forslaget Aarebrot ivret mest for, er en svekkelse av eiendomsretten, nærmere bestemt konfiskasjon i form av å fjerne visse muligheter til å begå samme straffbare handling: Kommer man med tungtransport inn i Norge med sommerdekk vinterstid eller mangler ved registreringene for hviletid er det bedre å konfiskere kjøretøyet enn å ta sjåføren, slik at ny sjåfør kan overta samme kjøretøy. Motorsykkelgjenger er avhengige av to ting for å kunne gjennomføre kriminelle handlinger som medlem av motorsykkelklubb: motorsykkelen og sertifikatet. Begge deler kan beslaglegges eller inndras, i steden for at de i følge Aarebrot lever høyt på hierarkitoppen i fengsel.

Bildene til høyre på siden kan sees i større format ved å klikke på bildene.