Konferanse

De nærmere 200 påmeldte ble tilbudt et rikholdig og variert program over to dager, der det var lagt opp til at så vel forskning som brukergrupper/-perspektivet var representert. Det var statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Ove Vanebo, som åpnet konferansen. Han snakket bl.a. om hva regjeringen har gjort og hva den fokuserer på fremover. Noe av det Vanebo trakk frem som viktig for regjeringen, var arbeidet med å legge til rette for at innsatte ikke får eller får forsterket psykiske lidelser. Et viktig ledd i dette, er hvordan aktivisering av innsatte er et sentralt element når utforming av nye fengsler og rehabilitering av gamle, bestemmes.

I tillegg til informasjon fra Justis- og beredskapsdepartementet om hvordan det jobbes med psykiske lidelser og rusproblemer hos innsatte og domfelte, kom også helsedirektoratet, KDI og KRUS med innspill fra hvordan det arbeides med dette fra deres hold. KRUS jobber med dette temaet på flere områder, dels gjennom forskning, dels gjennom utdanningen av fengselsbetjenter, og også innen etterutdanningstilbudet. Ett av de nye kurstilbudene hos KRUS i 2017, er «’Tenk ut’ – refleksjonsgruppe», der kursets deltagere får opplæring i hvordan de kan lede slike grupper. Mer om dette kommer i KRUS-katalogen 2017, når denne publiseres rundt månedsskiftet oktober-november. På konferansen var det en egen presentasjon av slike grupper, der brukerrepresentanter og en tilbakeføringskoordinator fortalte om hvordan det blir jobbet.

Marianne Teigland, spesialpsykolog og leder av fengselspsykiatrisk poliklinikk ved OUS, holdt et svært engasjert innlegg om «De ‘vanskelige’ og de som har det vanskelig». Hun snakket blant annet om at det er stor grad av overlapp mellom det å være sårbar og det å være vanskelig å håndtere for kriminalomsorgen. Teigland viste også til at det er til dels betydelig forskjell i hvordan ulike yrkesgrupper vurderer forekomsten av psykiske lidelser blant innsatte i norske fengsler, f.eks. fengselsbetjenter og ansatte i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste.

Av andre temaer som det ble fokusert på under konferansen, var bl.a. samarbeidet mellom kriminalomsorgen og kommunal helse- og omsorgstjeneste, hva brukermedvirkning innen kriminalomsorgen innebærer og rusmiddelbruk og helsesituasjonen blant innsatte i norske fengsel.

Mehdi Farshbaf, psykolog og ph.d.-stipendiat, holdt et foredrag om «Traumatiske erfaringer og reaksjoner hos innsatte/domfelte med annen kulturell og språklig bakgrunn.» Farshbaf startet foredraget med å si at det ikke var alt for stor forskjell mellom personer som har traumatiske erfaringer, basert på kulturell bakgrunn. Han poengterte at det var viktig å være seg bevisst at traumatiserte personer kan ha triggere, der det på den ene siden ikke er mulig å på forhånd vite hva som er en trigger for den enkelte, og på den andre siden at det er den som er i samtale med den traumatiserte, enten de er fra helsevesen eller kriminalomsorgen, som har hovedansvaret for å håndtere situasjonen og kanskje også bygge opp igjen relasjonen. Farshbaf la vekt på at det viktigste ikke er hva den enkelte har opplevd, men hvordan vi møter dem.