Faget i fokus 2016
Temaet for årets Faget i fokus var «Kriminalomsorgen sett utenfra. Nasjonale og internasjonale perspektiver på vår kriminalomsorg.» I løpet av to dager fikk deltakerne med seg både foredrag og parallellsesjoner med stor bredde i innhold. Arrangørene, KRUS og KDI, hadde fått inn forelesere fra både inn- og utlad for å belyse norsk kriminalomsorg.
Blant de interessante foredragene i så måte, var «Norgerhaven. Hva kan vi lære av hverandre». Karl Hillestad og Jan Roelof van der Spoel, begge fra Norgerhaven fengsel (hhv leder og Staff and Facility Manager), fortalte om erfaringer med å starte opp en enhet der de ansatte lenge har jobbet etter nederlandske regler, og der de innsatte skal følge straffegjennomføring «på norsk», men i et annet land. Ikke minst pekte de på utfordringer som kunne ha vært indre dersom man hadde hatt en testperiode med færre fanger, for å lære av dette. Lover kan man lære seg, mens mye av jobben som fengselsbetjent nærmest sitter i fingrene, og er noe man ikke tenker over i det daglige. Som for eksempel at det er ulik praksis i Norge og Nederland når det kommer til dokumentasjon. Norsk praksis er at alle ansatte skal kunne skrive inn i f.eks. Kompis nærmest underveis, og alt dokumenteres. I Nederland er normal praksis at det bare er noen få av de ansatte som dokumenterer. På dette feltet har man altså måttet gjøre tilpasninger. Importmodell vs. Internmodell på tjenester som helse og undervisning, er også en forskjell, der man i Norgerhaven følger nederlandsk praksis. Hillestad, som har jobbet lenge i norsk kriminalomsorg, fortalte at han har fått noen nye perspektiver på hvordan ting gjøres i Norge, og at begge modellene har både fordeler og ulemper man bør være åpne for å diskutere. Hillestad og van der Spoels presentasjon kan lastes ned under.
Av andre komparative forelesninger, var også Anthea Hucklesbys. Hucklesby fra University of Leeds har vært med på et større internasjonalt forskningsprosjekt om Elektronisk kontroll (EK). Hun presenterte funn fra denne for Faget i fokus-deltakerne, og fortalte bl.a. om ulike varianter av EK i Europa, fra at man har kontrollpunkter man skal være innenfor på visse tider, til full GPS-sporing med muligheter for å se om noen har vært i et bestemt område på en bestemt tid. Noe av det vanskelige for de som gjennomfører straff ved Ek, var angst for å ikke rekke frem til de forhåndsbestemte stedene til de forhåndsbestemte tidene (trafikkforhold, f.eks.), og at en del har opplevd at det kan ta mer tid enn ønskelig å få svar på forespørsler om tillatelser til f.eks. å gå i en begravelse, noe som innebærer en endring av oppsatt timeplan. Hucklesbys presentasjon kan lastes ned under.
For KRUS, hvis hovedoppgave er utdanning av fengselsbetjenter, var det kanskje to innslag som var spesielt spennende. Begge handlet om utdanning av fengselsbetjenter; den ene fra Skottland, den andre fra Norge. I Skottland jobbes det nå med en profesjonalisering av betjentyrket, og dr. Kirstin Anderson presenterte noe av arbeidet som gjøres for å få til dette. I dag finnes det en todeling mellom betjentene, der noen jobber med sikkerhet og andre med mer rehabiliterende oppgaver. Ett av formålene med endringene er å få de to rollene til å nærme seg hverandre. Dagens utdanning består av et forkurs på 7 uker, etterfulgt av 2 år med praksis og noen kortere kurs. I Skottland jobber man for å få på plass et toårig diplomstudium, som kombinerer praksis i enheter med innsatte, med teoriundervisning ved en akademisk institusjon. Det vil være den akademiske institusjonen som gir studiepoeng for teoridelen av opplæringen. Dette i motsetning til den norske modellen, der det er KRUS selv som gir studiepoeng for aspirantenes fengselsbetjentutdanning.
Dekan ved KRUS, Kjersti Hove, snakket om den videre veien for den norske fengselsbetjentutdanningen på en av parallellsesjonene, der det også var mulig å komme med innspill til diskusjon fra deltakerne. Dagens fengselsbetjentutdanning er en toårig utdanning som gir 120 studiepoeng og tittelen «Høgskolekandidat i straffegjennomføring». Det arbeides nå med å se på muligheter for et påbygningsår som til sammen kan gi en bachelorgrad. Én fordel med å kunne tilby en bachelorutdanning ved KRUS, er ifølge Hove at KRUS i så fall kan søke om institusjonsakkreditering. Tidligere aspiranter (før utdanningen ble studiepoenggivende), har kontaktet KRUS for å høre om de kan få studiepoeng for sin utdanning, som i mange henseender er lik eller nokså lik dagens oppbygning. Ettersom KRUS ikke er institusjonsakkreditert, har ikke KRUS anledning til selv å gjøre dette. Med institusjonsakkreditering vil KRUS kunne foreta slike vurderinger på vegne av tidligere aspiranter, i tillegg til å selv kunne sette opp andre studiepoenggivende kurs f.eks. for etterutdanning. Hove ba om - og fikk - interessante og ikke minst nyttige innspill på sine spørsmål om hvem som bør være målgruppe for et bachelorpåbygningsår, hva innhold og læringsutbytte skal være, og hvordan studiet bør organiseres.
Faget i fokus ble avsluttet med et foredrag av Harald Stanghelle, redaktør i Aftenposten, som snakket om norsk kriminalomsorg fra et medieståsted. Han konkluderte med at det inntrykket som "folk flest" sitter med, handler om en kriminalomsorg som er lite synlig kommunikasjonsmessig, men som har høy standard og dermed inngir tillit.
Presentasjoner som kan lastes ned som pdf:
Morten Holmboe: «Prevensjonsteorier og gjengjeldelse – teori og praksis i norsk straffeutmåling»
Kalr Hillesland og Jan Roelof van der Spoel: «Norgerhaven. A cooperation between The Netherlands and Norway. Lessons learned so far…»
Anthea Huclesby: «Electronic monitoring in Europe – creativity and efficiency»
Anne Siri Branderud: “Pausa Café. Italiensk arbeidsdrift med kaffe, sjokolade, ølbrygging og et norsk eksempel”