Brotts-Brytet

Bakgrunn

Brotts-Brytet er et kriminalitetsrelatert program som retter seg mot generell kriminalitet. Programmet er utviklet i den svenske kriminalomsorgen av Lena Sandén. Den første utgaven av Brotts-Brytet kom i 1994. I løpet av få år ble programmet videreutviklet og fremsto i 1998 med en stor programmanual inkludert arbeidsoppgaver.
”What works”-forskningens optimistiske syn på behandling var en inspirasjonskilde for utviklingen av Brotts-Brytet. Programmet har blitt et strukturert lovbruddsrelatert program, manualstyrt og likevel fleksibelt, spesielt tilpasset nordiske forhold, basert på moderne psykologisk teori og metode med relevans for en bred målgruppe i friomsorg og fengsel. Brotts-Brytet drives i dag i Sverige, Norge og Danmark. I tillegg til gruppeprogram, har norsk kriminalomsorg i samarbeid med Lena Sandén utgitt en individuell versjon av programmet, mens dansk kriminalforsorg har utarbeidet en versjon som er spesielt tilpasset unge domfelte.

Målsetting

Brotts-Brytets mål er at deltakerne skal tilegne seg kunnskap, ferdigheter og innsikt som øker motivasjon og evne til å gjøre positive endringer til en livsstil uten kriminalitet.

Metodikk

Brotts-Brytet bygger på læringsteoretisk og kognitiv teoridannelse, og noen av de mest sentrale tesene innen disse retningene går som røde tråder gjennom hele programmet. Dette gjelder i første rekke koblingen mellom Stimulus – Atferd – Konsekvens og sammenhengen mellom Tanke – Følelse – Kroppsreaksjon - Handling. Metoder og teknikker som brukes i programmet baseres på de samme teoretiske prinsippene og består bl.a. av kunnskapsformidlende leksjoner, øvelser og ferdighetstrening, for eksempel gjennom modellering og rollespill. Programledernes arbeid, holdninger og væremåte skal være preget av Sokratisk dialog og Motivational Interviewing (MI).

Målgruppe

Brotts-Brytet er et lovbruddsrelatert program rettet mot generell kriminalitet. Programmet retter seg mot en bred målgruppe der kriminalitetens art er av underordnet betydning ved utvelgelse av deltakere. Aktuelle deltakere skal ha erkjent lovbruddet.

Brotts-Brytet passer for:

• domfelte med middels eller høy risiko for tilbakefall til kriminalitet
• domfelte som har problemer med flere av de dynamiske risikofaktorene som programmet retter seg mot
• både kvinner og menn, men ikke i samme gruppe (dvs. kun kjønnsspesifikke grupper).
• domfelte som befinner seg i overveielsesfasen eller høyere fase i Prochaska & DiClementes stadiemodell for endring.
• domfelte som kan fungere i en gruppe, alternativt kan programmet tilbys individuelt

Rammebetingelser og gjennomføring

Programmet består av 40 tema som i full versjon kan gjennomføres innenfor 80 timer. En programsamling består vanligvis av 2 klokketimer eksklusiv pause, 3-4 samlinger pr.uke. Intensitet og varighet skal alltid vurderes ut fra deltakernes behovs- og risikonivå og tilpasses deretter. Programmet har opplegg for flere alternativer:

Standardnivå:              40 timer.
Maksimumsnivå:        80 timer.
Minimumsnivå:           24 timer.
Individuelt program:   30 timer.

For deltakere i gruppeprogram skal det i tillegg gjennomføres minimum tre individuelle samtaler som har en klart definert struktur.

Etter grunnprogrammet skal det gis oppfølgingssamlinger/oppfølgingssamtaler tilpasset gjenværende straffegjennomføringstid som gjør det mulig for de domfelte å fortsette å trene på/vedlikeholde de ferdighetene de har opparbeidet underveis i programmet og videreføre arbeidet med planen mot tilbakefall m.m. Oppfølging etter program øker effekten og reduserer faren for tilbakefall.

Innhold

Brotts-Brytet består av ni kapitler med en rekke obligatoriske og valgfrie tema i tillegg til minimum tre obligatoriske individuelle samtaler.
Programmets ni kapitler omhandler bl.a. motivasjon for endring, lovbrudd og livsstil, konsekvenser for en selv/nærstående/offer, tankens kraft, kommunikasjon og relasjoner samt tilbakefallsprevensjon. Både Marlatts modell Gorskis metode er sentrale i arbeidet med å forebygge tilbakefall.
Programmets innhold:
- styrker motivasjonen og tar hensyn til personlige målsetninger
- er kreativt, ikke mekanisk eller detaljstyrt
- er fleksibelt, - det er mulig å velge ulike arbeidsmåter og intensitet
- er behovsrettet, - fokus på kriminogene behov av dynamisk karakter
- er individtilpasset, - rettet mot deltakernes spesifikke problematikk

Programlederen

Rolle

Hvem kan bli programleder?

Formelle krav:

• gjennomført fengselsbetjentutdanning eller relevant høgskoleutdanning,
• kunnskaper og ferdigheter i Motivational Interviewing (og helst ha kunnskaper i kognitiv teori, rusproblematikk, gruppemetode og formidling og kommunikasjon).

Personlig egnethet:

• humant menneskesyn, dvs. tro på at alle mennesker er like mye verdt, samt tro på menneskers mulighet til positiv endring
• ha selvinnsikt og personlig modenhet
• ha god evne til innlevelse, empati og å lytte
• ha evne til å sette formålstjenlige grenser
• ha god verbal og kommunikativ evne
• ha erfaring og interesse for å jobbe med mennesker i gruppe og individuelt
• ha evne og interesse for å arbeide strukturert og målrettet i henhold til en gitt modell
• ha egen motivasjon og engasjement for oppgaven som programleder
• ha evne til å fremme domfeltes selvstendighet, eget engasjement og eget ansvar i endringsarbeidet
• utstråle varme og aksept.

Hvilke kurs skal programlederen ha gjennomført?

Grunnopplæringen i Brotts-Brytet går over i ti dager. I tillegg må programlederne gjennomføre tre obligatoriske videreutdanningskurs (metode, kognitiv teori og tilbakefall), samt få godkjent minst to programgjennomføringer av standardversjonen for å bli sertifisert programleder i BB. Videoopptak av programgjennomføringer vurderes og godkjennes av en veileder som tildeles av KRUS. Rutiner for videoopptak er utgitt av Justisdepartementet og godkjent av Datatilsynet. 

Hvilke oppgaver har programlederen under programmet?

Brotts-Brytet er et strukturert, manualbasert program. Det er derfor viktig at programlederen følger opplegget og leverer programmet slik det er ment. Dette er en forutsetning for å kunne evaluere programmets effekt.
Hvert enkelt tema har klart definert mål og hensikt. Programlederen skal lede deltakerne mot målene på en måte som ikke er dømmende eller moraliserende, men som fremmer de domfeltes selvstendighet, engasjement og ansvar i eget endringsarbeid. Programlederen skal være en prososial rollemodell og imøtegå antisosiale og prokriminelle holdninger på en hensiktsmessig måte.

Ressursbruk

Brotts-Brytet kan gjennomføres individuelt eller i grupper. Alle deltakere skal intervjues og velges ut i henhold til programmets retningslinjer. Selve intervju- og utvelgelsesprosessen vil ta tid når man rekrutterer deltakere til gruppeprogram. Samtidig må det settes av tid til forberedelser både før programstart og før hver programsamling. Programgjennomføring krever at rom og utstyr er funksjonelt, alt fra flipoverark til overheadmaskin, i tillegg til kamera for opptak av programledere som skal sertifiseres. Programlederne må ha tilstrekkelig tid til å sette seg inn i programmaterialet før programstart, samt til å forberede hver enkelt samling. I tillegg må det settes av tid til etterarbeid når programmet er slutt da det skal skrives rapporter, holdes «flerpart-møter» for å videreføre domfeltes planarbeid og videre oppfølging

Forskning

Brotts-Brytet bygger på evidensbasert forskning på metoder som har vist seg virkningsfulle på kriminalitet. På lik linje med kognitiv atferdsterapi og kognitiv psykologi fremheves koblingen Stimulus – Atferd – Konsekvens og sammenhengen Tanke – Følelse – Kroppslige reaksjoner – Handling.

Hvilke resultater har blitt oppnådd hittil, enten ut i fra egen erfaring eller litteratur?

Det er ikke gjort egen forskning på Brotts-Brytet i Norge, men programmet støtter seg på forskning på de grunnleggende metodene programmet bygger på, slik som kognitiv atferdsterapi og MI som i samband med andre tiltak har vist seg svært virkningsfulle.

Juridisk ramme

Innenfor hvilke juridiske rammer kan programmet bli gjennomført?

Brotts-Brytet er tilpasset norsk lov om straffegjennomføring til bruk i friomsorg, fengsel og overgangsbolig. Programmet brukes i dag i alle typer enheter, både individuelt og i gruppe.

Kvalitetssikring

Hvilke krav stilles til kvalitetsvedlikehold?

Brotts-Brytet revideres med jevne mellomrom og i samsvar med hva forskningen på programområdet anbefaler. Grundig opplæring og sertifisering av programledere som resertifiseres på bakgrunn av spesifikke krav etter x antall år er en del av kvalitetssikringen av programvirksomheten. Retningslinjer for programvirksomheten (rundskriv G3/02) regulerer hva og hvordan kvalitetssikringen skal ivaretas på ulike nivå, slik som ansvar tillagt KRUS samt ansvar tillagt sentralt, regionalt og lokalt nivå.

Hvor ofte skal programmet evalueres?

Brotts-Brytet er akkreditert i henhold til kriminalomsorgens kriterier for godkjenning av programmer. Evaluering skal gjennomføres i henhold til de enhver tid gjeldende kriterier for akkrediterte programmer, jf. «Kriterier for akkreditering av programmer i den norske kriminalomsorgen» utgitt av Justisdepartementet 2006.

Kurs - se KRUS-katalogen>