Bjørn Marius

En hilsen fra trøndelag og Trondheim fengsel!

Sommeren 2016 hadde jeg sommertjeneste som aspirant ved Ringerike fengsel utenfor Hønefoss, og jeg skrev da en sommerhilsen derifra. Mine medaspiranter og meg var da ferdig med det første teorisemesteret og var så vidt startet på praksisåret.

Nå, 3 år senere, er jeg midt i sommertjeneste ved Trondheim fengsel. Siden sist har det vært litt av en reise. Jeg har møtt mange utfordringer som førte til både læring og mestringsfølelse, flere innslag av eksamenspanikk, det har vært knytting av mange gode relasjoner med både medaspiranter, kollegaer og innsatte, samt veldig mye latter og morsomheter.

Det praksis-teoretiske året i Ringerike fengsel var et år som gikk utrolig raskt. Samtlige veiledere gjentok dette nesten til det kjedsommelige, og jaggu fikk de rett. Jeg følte at ting gikk slag i slag, både eksamener, oppgaver og vakter. Det var derfor jeg trengte litt refleksjon over både min egen og mine medaspiranters læring og yrkesutøvelse da min veileder Håvard på slutten av praksisåret sa: «Jeg synes det er så morsomt å se hvordan absolutt alle av dere har vokst i løpet av dette året jeg. Hvordan dere har vokst til å bli trygge i rollen og i situasjoner som fengselsbetjent. Tenker jeg da…»

Ettersom året hadde gått så fort, måtte jeg tenke litt tilbake. Som jeg nevnte i min forrige sommerhilsen var vi en sammensatt gruppe aspiranter, både på Ringerike og generelt på KRUS. Alt fra de som kom rett fra videregående skole, til de som har vært i arbeidslivet en del år. Men likevel hadde vi alle utviklet oss. Uansett hvilken ballast vi hadde fra før, var dette en ny rolle som vi måtte vokse oss inn i. Og det var først da vi så tilbake at vi så hvor mye hver og en av oss faktisk hadde utviklet oss. Jeg skrøt av Ringerike fengsel i min forrige sommerhilsen. Av hvordan deres ansatte og veiledere (med aspirantleder i spissen) hadde tatt mot oss aspiranter og hvordan opplæringen bar preg av en god og rød tråd. Etter endt praksisår gjelder skrytet minst like mye. Et utrolig morsomt og lærerikt år, og ikke mindre enn et fantastisk fengsel å være aspirant i!

Det siste semesteret ved KRUS var et nytt teorisemester. Og det var også det mest travle. Halvveis ned i første kaffekoppen på første skoledag, brygget av kaffemaskinen i aspirantenes etg, så var det bare å skru hjernen inn i eksamensmodus for juridisk eksamen skulle løses bare 3 uker inn i semesteret. Med kyndig veiledning kom vi oss velberget i mål også her, og da var belønningen studietur. Aspirantene ble spredt utover Europa og fikk oppleve hvordan kriminalomsorg ble utført i andre land. Det er ikke vanskelig å skjønne at dette var noe aspirantene satte veldig stor pris på og som ble en lærerik erfaring for de aller fleste.

De siste par månedene på KRUS ble så preget av utdanningens største fag; Tilbakeføring og miljøarbeid. Dette besto av både en skriftlig gruppeeksamen og individuell muntlig eksamen. Eksamensdato kommer alltid raskt, og plutselig var den der, og plutselig var den over, og et antiklimaks meldte da sin ankomst for mange av oss. En hektisk høst var kommet til ende, og alt som sto igjen var å motta vitnemål og distinksjoner med fengselsbetjentstjerne. Dette skjedde ved en høytidelig seremoni hvor vi aspiranter fikk kjenne på mange av følelsene i vårt register. 2 år som aspirant var over. Man skulle si farvel (eller på gjensyn, for man møtes forhåpentligvis igjen) til de gode vennene som man hadde fått og som man var vant til å se og snakke med nesten hver dag. Samtidig hadde vi oppnådd et mål, vi hadde fullført utdanningen, og kunne nå kalle oss fengselsbetjenter! Pliktår (for min del i Trondheim fengsel) og resten av karrieren ventet. Vi hadde fått innprentet masse teori og gjennomgått en haug med eksamener som vi delvis hadde fått omsatt til praksis i praksisåret, men som vi nå for alvor skulle ut å utøve i praksis i rollen som utdannet fengselsbetjent!

Nå er mine tidligere medaspiranter og meg ferdig med pliktåret også. Mange var så heldige at de fikk fast jobb allerede før pliktåret var ferdig, en del fikk vikariater og noen av oss måtte være mer tålmodige.

Flere av oss søkte oss da erfaring innen psykiatrien. Dette er en erfaring som jeg personlig mener er veldig verdifull i jobben med mennesker som er inne i en ekstraordinær periode i livet. Vi møter mange mennesker i krise og en del av de har allerede psykiske utfordringer/lidelser. Derfor vil yrkeserfaring fra psykiatrien, hvor man får jobbe side om side med godt utdannede og erfarent personell, gi verdifull erfaring og råd for hvordan man kan møte og håndtere slike utfordringer også i fengsel.

Nå, etter 7 mnd med jobbing i psykiatri, og nylig tilbake i Trondheim fengsel, merker jeg allerede at erfaringen fra psykiatrien er verdifull. Ferdigutdannet eller ferdigutlært blir man aldri i et slikt yrke, og det er det viktig at man er ydmyk nok til å innrømme og tenke på. Man får nye erfaringer og lærdommer som gjør at man hele tiden kan bytte ut sine operative brikker for å bli en enda bedre fengselsbetjent.

Det er mange søkere til KRUS hvert år. Det er en populær utdanning og det skjønner jeg godt. Det er et lite nåløye, men det er et nåløye som er verdt å kjempe for! Det er en utdanning som gir deg mye av både erfaringer og teori som utvikler deg som menneske og yrkesutøver. Dette gjelder nok mange yrker, men fengselsbetjent (sammen med flere andre lignende yrker) er et yrke hvor man jobber utrolig tett på mennesker, både kollegaer og innsatte, og dette mener jeg gjør at man lærer mye om seg selv og gir en bred utvikling av både deg som yrkesutøver og privatperson. Om det skulle være noen tvil: Jeg anbefaler fortsatt denne utdanningen til alle interesserte. Både for dere som nylig er ferdig med videregående skole og dere som er som meg, som jobbet i en del år før man vurderte en søknad til KRUS.

Det er ikke å stikke under en stol at stramme budsjetter har ført til utfordringer rundt å gi jobb til alle nyutdannede, men jeg har stor tro på at det vil løse seg etter hvert og at vi vil havne på den hyllen vi ønsker, selv om det kanskje kan ta litt tid.

I tillegg er det jo nå mulighet for å utvide kompetansen sin til en bachelor, og det regner jeg med de fleste er enige med meg i, når jeg mener at det er en god nyhet og mulighet!

Til alle som er aspiranter nå og til alle som blir aspiranter i framtiden, så vil jeg oppfordre dere til å engasjere dere i skolehverdagen deres. Den preger størsteparten av livet deres i 2 år og former dere for resten av karrieren. Så engasjer dere, kom med innspill, ta på dere verv og påvirk hverdagen til å bli enda bedre for både dere og ansatte ved KRUS/praksisfengsel!

I min tale under vitnemålsutdelingen sa jeg til mine medaspiranter, veiledere, førstebetjenter og øvrige ansatte ved KRUS og Ringerike fengsel at jeg kom til å savne de, og jeg fikk rett! Utdanningen ved KRUS står igjen som en periode stappet av god læring og gode minner med utrolig mange dyktige personer. Både i aspirantflokken og ansatteflokken. Derfor vil jeg sende en ekstra stor hilsen/klem/buddyhug til alle de jeg møtte på min ferd på KRUS. Si; ha en riktig god sommer og at jeg håper å få møte dere i en eller annen sammenheng igjen! Ekstra stor hilsen går også til alle de i Trondheim fengsel som tok så godt imot oss purferske fengselsbetjenter desember 2018, jeg skjønner godt at det er mange som vil jobbe nettopp her!

Goood sommer fra meg!

Bjørn Marius,
fortsatt forholdsvis fersk fengselsbetjent.