Aspirantene

Blant de som ikke hadde erfaring fra fengsel tidligere, var det mange som hadde vært spente. Flere av aspirantene fortalte om hvordan deres inntrykk av fengsler stort sett kom fra tv og filmer. «Olsen-banden» ble nevnt som ett av flere referansepunkter. Et av de største overraskelsesmomentene var hvor stor grad av åpenhet det var på de fleste av fengslene som var besøkt.

Ida er 20 år og kommer fra Haugesund. Før hun ble tatt opp som fengselsbetjentaspirant ved KRUS, har hun bl.a. bak seg et år i Garden og noen måneders jobbing i et avlastningshjem. Hun hadde ingen spesifikk drøm om å bli fengselsbetjent, men et mer generelt ønske om å jobbe med mennesker. Erfaring fra fengsel har hun ikke hatt før, så praksisuka var hennes første mulighet til å se hva som kan vente henne i praksisåret som venter etter det første semesteret på KRUS.

-Forventningene mine var farget av det jeg har blitt fortalt og det jeg har sett på nyhetssendinger, forteller Ida. -Jeg hadde forventet å se høye murer og høy sikkerhet og lurte på om de innsatte så kaldblodige, sinte og skumle ut.

Og selv om det første hun la merke til var alle dørene, og hvordan disse hele tiden skal låses, var inntrykket hun satt igjen med annerledes enn det forventningene hadde vært. Noen av de innsatte så riktig nok ut som «typiske innsatte», men mange så også ut som enhver annen ikke-domfelt. -Noe av det mest interessante jeg oppleve, sier Ida, var samhandlingen mellom innsatt og ansatt. Hun mener det var inspirerende å se den til tider humoristiske formen for kommunikasjon som foregikk, selv om hun også ser at det finnes en grense for hvordan kommunikasjonen kan være før den går over en grense som ikke passer mellom innsatte og ansatte i kriminalomsorgen, gitt maktforholdene mellom dem.

-Dagen med fengselsbesøk var svært givende, sier Ida, selv om hun etter denne korte introduksjonen til arbeid i fengsel ikke med sikkerhet vet om hun har valgt riktig. Arbeid med mennesker er det i hvert fall.

I plenumsdiskusjonen var det også flere som har erfaring fra å jobbe i fengsel tidligere som fortalte om sine inntrykk. Ikke minst fikk de anledning til å se hvor ulike rutiner det kan være ved ulike fengsler. Det kan f.eks. være stor forskjell på hvor mye tid innsatte og ansatte er ute i fellesskap samtidig. I noen tilfeller handlet det om hvilke innsatte de aktuelle avdelingene hadde, i andre tilfeller var det mulig å peke på fengslenes utforming eller ulik bemanning. Men i tillegg til dette ble det også nevnt ulik kultur eller vaner blant de ansatte som mulig årsak. Et eksempel som ble nevnt fra en av aspirantene, var hvordan han hadde opplevd at «restriktiv praksis» viste seg å være noe helt annet ved praksisukefengselet enn ved det fengslet han hadde erfaring med fra tidligere.

Det siste poenget; at ulike arbeidssteder har utviklet ulik kultur og praksis, er noe å ta med seg videre for aspirantene når de skal ut i praksisår fra høsten av og senere i pliktår og fast jobb i kriminalomsorgen. En god del krav er skrevet i lov og forskrift, men ikke alt, og i sistnevnte tilfeller har de ansatte og ledelsen en del frihet til å forme hverdagen både for hverandre og ikke minst for de innsatte.