Definisjoner
Definisjoner er forklaringer eller presiering av begreper. I oppgaveskriving defineres begreper for å lage avgrensninger som trekker ut en essens av et saksforhold eller et fenomen.
Noen definisjoner er enkle, og med det menes at begrepet (eller nøkkelordet) bare viser til èn ting. For eksempel betyr det greske ordet "atom" udelelig.
Andre definisjoner er mer komplekse eller rike, og begrepet kan ikke forklares med bare ett synonym. Ett eksempel på en kompleks definisjon fra pensumboken “Hvordan organisasjoner fungerer” er definsjonen av organisasjonskultur:
Organisasjonskultur er et mønster av grunnleggende antakelser utviklet av en gitt gruppe etter hvert som den lærer å mestre sine problemer med ekstern tilpasning og intern integrasjon - som fungerer tilstrekkelig bra til å bli betraktet som sant, og som derfor læres bort til nye medlemmer som den riktige måten å oppfatte på, tenke på og føle på i forhold til disse problemene.
(Schein gjengitt av Jacobsen og Thosvik, 2013 s. 130)
En utfordring ved Scheins definisjon av organisasjonskultur er at den er sammensatt av en rekke begreper og fenomener. I definisjonen finner vi blant annet begreper som “grunnleggende antagelser”, “gruppe”, “læring”, “ekstern tilpasning”, “intern integrasjon” og “problemer”. Disse må en ha et bevisst forhold til i en besvarelse, enten ved at en definerer dem eller ved at en trekker inn kilder som belyser disse.
For eksempel kan vi se på definisjon av "læring". Pedagogen Gunn Imsen har blant annet beslyst "læring" i boken Elevens verden (2005). Her presenterer hun to definisjoner av læring:
- “Læring sees som en “relativt permanent atferdsforandring som oppstår på grunn av erfaring”" (Hilgard og Atkinson, 1967, gjengitt i Imsen, 2005. s 168) ,
- “Alle forandringer i menneskets personlighetsliv som ikke direkte eller indirekte kan føres tilbake til visse arvelig bestemte faktorer” (Harbo og Myhre,1963, gjengitt av Enerstevedt,1986 gjengitt av Imsen, 2005. s 168)
Definisjoner som er anvendelige videre i besvarelsen vil gi grunnlag for en debatt, det vil si at du også fanger leserens interesse. Samtidig må definisjonen både være nøytral og presis, slik at den gir deg og leseren en felles forståelse av innholdet og besvarelsens retning.
Som i eksemplene fra Jacobsen og Thorsvik (organisasjonskultur) og Imsen (læring) er det momentene i definisjonene som kan gi et grunnlag for den videre strukturen i besvarelsen. For eksempel vil en beskrivelse av hvordan “grunnleggende antagelser” kommer til uttrykk i en gitt siutuasjon, være noe som kan belyses gjennom både bruk av ulike kilder og gjennom egne observasjoner. Videre vil en kunne stille spørsmål ved hvilke læringsstrategier en bør benytte for å skape varig atferdsendring hos innsatte. En kan også stille spørsmål ved hvilke uttrykk disse atferdsendringene kan få eller måles ut fra, i hvilken grad en atferdsendring er uttrykk for varige endringer samt i hvilken grad atferdsendring er uttrykk for en tilpasning etter de særegne krav som ligger i fengselskonteksten.
Avslutningsvis noe en bør forholde seg kritisk til i både gitte og egenutviklede definisjoner; sirkeldefinisjoner. Sikkerhetskultur som begrep og fenomen kan benyttes til å illustrere dette. Definerer en sikkerhetskultur som en kultur med særlig fokus på sikkerhet vil en ikke ha kommet mange skritt videre i arbeidet med å forstå hva sikkerhetskultur egentlig dreier seg om. Slike definisjoner har verken en god beskrivende funksjon eller gir nyttige regler for hvordan et fenomen eller begrep skal forstås.
