Ungdomsstraff

Fra fag- og erfaringssamlingen 13. februar 2019.

Ungdom mellom 15 og 18 år, som begår alvorlig kriminalitet, kan idømmes det som kalles ungdomsstraff, som et alternativ til fengsel. Straffeformen ble innført i 2014. På nettsidene til Kriminalomsorgsdirektoratet (f.eks. her) står det mer om ungdomsstraff.

Under følger noen av erfaringene de ulike innlederne delte med deltakerne på fag- og erfaringssamlingen.

Oslo friomsorgskontor
Den første innlederen var Beate Kristensen fra Oslo friomsorgskontor. Hun fortalte om erfaringer fra Oslo, med særlig fokus på personundersøkelser for mindreårige. Hun viste til en kraftig økning i antall utførte PUM de siste årene. Videre fremhevet hun at det stilles strengere krav til innholdet i PUM enn tidligere. Friomsorgen skal både kartlegge den domfelte, vurdere om vedkommende er egnet for ungdomsstraff og konkretisere innhold i en eventuell ungdomsstraff. Dette er svært ressurskrevende for friomsorgen.

Kristensen fremsatte en rekke problemstillinger knyttet til utarbeiding av PUM. Blant annet viste hun til at enkelte spørsmål som fremgår av PUM-malen er utfordrende å stille ungdommen, dersom de ikke innrømmer skyld. Det gjelder spørsmål som hvorvidt ungdommen vil bidra til gjenopprettende møte, om de har tenkt på hvilke konsekvenser lovbruddet har fått for andre, samt øvrige refleksjoner rundt kriminaliteten. Hun fremhevet videre at det kan være krevende å vurdere ungdommens reelle motivasjon til rehabilitering.

Kristensen stilte også spørsmål ved hvordan vi kan sikre at ungdommen gir et informert samtykke. Forstår de forskjellen mellom ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og samfunnsstraff? Her stilles særlige krav til friomsorgen for at ungdommene skal forstå hva de samtykker til.  

Et annet spørsmål hun reiste var hvilke tiltak som kan hjelpe ungdommen. Hun viste til at de ofte har komplekse problemer, og at en rekke tiltak allerede er igangsatt. Videre pekte hun på at det ofte er lite ressurser å hente hos ungdommens nærmeste, og at skolen ikke er tilpasset deres spesielle behov.

Kristensen fremhevet at det kan ta lang tid fra en PUM blir skrevet til det blir rettssak. Da må det utarbeides ny PUM. Da er det ikke uvanlig at ungdommen i mellomtiden har pådratt seg nye saker. Hun viste også til at PUM ikke sjeldent kun er basert på opplysninger fra forebyggende politi, som følge av at ungdommen ikke møter til samtaler eller er lite samarbeidsvillig. Avslutningsvis stilte Kristensen spørsmål til om den omfattende ressursbruken ved utarbeiding av PUM kan forsvares sett opp mot nytteverdien.

Konfliktrådet
Etter Kristensens innledning, var det tid for erfaringer fra Konfliktrådet i Oslo og Akershus, ved Janne Bergersen Frydenlund og Thov Midtsund Nordbø. De viste til at antall U18-saker (ungdomsstraff og ungdomsoppfølging) i perioden 01.07.14 til 31.12.18, på landsbasis lå på 1698, fordelt på hhv. 199 og 1499 saker. Andel ungdommer som fullførte reaksjonen lå på 80 % i Oslo og Akershus, og 69 % på landsbasis. Årsaken til at noen av ungdommene ikke fullførte, var brudd på vilkår, trukket samtykke eller annen årsak.

Konfliktrådet trakk frem Gro Harlem Brundtlands nyttårstale fra 1996, der hun etterlyste det hun kalte den brysomme «nabokjerringa», hun som fulgte med og meldte fra om stort og smått i nærmiljøet. Konfliktrådet savner denne nabokjerringa, og mente at ansatte i konfliktrådet måtte ta denne rollen. De fremhevet viktigheten av å trekke inn ressurser rundt ungdommen.

Tidsaspektet ble fremhevet som en utfordring ved gjennomføring av ungdomsstraff. Det er vanskelig å endre ungdommens rusavhengighet og negativt mønster på ett til to år, som er normal lengde på ungdomsstraffen. Videre ble det fremhevet at ungdomsstraff ikke egner seg for alle unge lovbrytere, da gjennomføringen kan være svært krevende for ungdom med mange utfordringer. Et spørsmål er hvor mye vi skal tåle av vilkårsbrudd og ny kriminalitet under straffegjennomføringen.

Avslutningsvis trakk konfliktrådet frem en momentliste med suksesskriterier i U18- sakene. Utgangspunktet er å finne egnet ungdom, ved hjelp av gode PUM’er og drøfting i koordineringsgrupper (KOG). Deretter gjelder det å finne riktige tiltak for den enkelte ungdom. De fremhevet viktigheten av å igangsette tiltak der ungdommen kan oppleve mestring. Oppfølgingsteamene ble fremhevet som nøkkelen til suksess. Det er viktig å trekke inn de rette personene, både i privat nettverk og hjelpeapparatet, samt sette i verk hensiktsmessige aktiviteter. Videre ble det fremhevet at det er viktig å ha tro på endring hos ungdommen.

Påtalemyndigheten, Oslo politidistrikt
Den neste innledningen kom fra, påtalemyndigheten, representert ved ungdomsjuristene Silje Anine Green og Henrik Rådal fra Oslo politidistrikt. De kunne vise til en oppadstigende kriminalitet blant unge de siste tre årene. Oslo politidistrikt har i dag 182 personer på sin liste over UGGere, dvs. unge gjengangere under 18 år. Dette er en skremmende utvikling, da det er stor sannsynlighet for at disse ungdommene fortsetter med kriminalitet etter fylte 18 år.

Påtalemyndigheten ga en forklaring på hvorfor det ofte kan ta lang tid fra et lovbrudd er begått til saken kommer inn for retten. Ungdommen opererer ofte i gjenger, og det kan være mange involverte i straffesaken. I tillegg kan det være at siktede ikke erkjenner straffansvar.  

De fremhevet at PUM er et viktig verktøy for påtalemyndigheten og domstolen, og at den brukes aktivt. De stilte imidlertid spørsmål ved om den kunne gjøres mindre omfattende og eventuelt suppleres med vitner i retten. De opplevde utfordringer med at flere dommere har lite kunnskap om ungdomsstraff, og at det derfor kan være vanskelig med bevisførsel knyttet til egnethet. Egne dommere i ungdomssaker ville etter deres oppfatning være en fordel.

Som følge av at både ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og samfunnsstraff krever samtykke av ungdommen, opplever påtalemyndigheten at ungdommen ofte kan «shoppe» reaksjoner. Manglende samtykke kan føre til påtaleunnlatelse eller betinget dom, for å unngå å sette barn i fengsel. Påtalemyndigheten fremhevet at de savner en «verktøykasse» som ikke er samtykkebasert.

Østbytunet behandlingssenter
Psykolog Ann-Karin Nilsen Bakken fra Østbytunet behandlingssenter snakket om mestring av utfordrende atferd hos unge lovbrytere, og hvorfor folk ikke slutter å gjøre dumme ting. Bakken fremhevet at det er viktig å finne årsaken til atferden.

Hun viste først til hjernens utvikling i en meget forenklet utgave. Hjernen bygges nedenifra og opp. De mest grunnleggende funksjoner er nederst i hjernen og de mer avanserte lenger opp. Hjernen kan deles inn i tre deler; sansehjernen, følelseshjernen og tenkehjernen. Bakken fremhevet at det er viktig med en godt utviklet hjernestamme for at man skal kunne ha god impulskontroll. Dersom man ikke får nok mat eller søvn, eller har manglende oppfølging, får man en dårlig utviklet hjerne, som igjen medfører dårlig impulskontroll. Videre viste Bakken til ulike typer stress. Positivt stress er bra. Tålelig stress varer litt lenger, men er noe vi normalt vil tåle. Det som er farlig er «giftig» stress, dvs. at man lever under konstans stress og mangler trygge relasjoner rundt seg.

Bakken viste et skjema med tilstandsbasert fungering. De ulike tilstandene var ro, oppmerksom, alarmtilstand, frykt og terror. Dersom man kommer opp i en terrortilstand, har man ingen evne til langtidsplanlegging og man kan gjøre dumme valg. De fleste ungdommene vi møter i forbindelse med straffesaken, befinner seg i en høystressituasjon. Hun fremhevet maktbalansen, og at vi rår over deres skjebne.   

Bakken kom med tips til hvordan man kan møte ungdom som er i en høystressituasjon. Det kan være lurt å la ungdommen «fikle» med noe, for å roe ned situasjonen. Videre fremhevet hun at det er viktig for ungdommen med forutsigbarhet. Ungdommen bør plasseres slik at vedkommende har mulighet til å gå ut av rommet. Videre fremhevet hun at ansiktsuttrykk og toneleie kan ha betydning for ungdommens oppfatning av myndighetspersonen. Dessuten er det viktig med bruk av korte setninger og enkle ord for at ungdommen skal forstå det vi sier.

Bakken fremhevet til slutt at det er viktig med kollegastøtte når man jobber med krevende ungdom. Det ble også rom for summing og diskusjon i plenum.

Kriminalomsorgsdirektoratet
Siste innleder var Eirik Braathen fra Kriminalomsorgsdirektoratet, som snakket om høring om ny forskrift om utførelse av personundersøkelse i straffesaker. Høringsfristen til Justisdepartementet er 21. mars. Han tok for seg bakgrunnen for forslaget, og fremhevet at dagens regler ikke er i takt med rettsutviklingen. Behovet for personundersøkelser for mindreårige har økt, som følge av innføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Braathen trakk frem hovedpunktene i forslaget:

• Personundersøkelser for mindreårige skal prioriteres: Fire ukers frist for kriminalomsorgens gjennomføring av PUM.
• Ungdomskoordinator i konfliktrådene skal kunne trekkes inn i arbeidet med personundersøkelsen.
• Opplysninger skal i større grad gjenbrukes når dette er mulig.
• Anmodninger fra personundersøker ved innhenting av opplysninger skal konkretiseres.  
• Hvis siktede ikke møter som avtalt etter to innkallinger skal det likestilles med at siktede ikke samtykker til personundersøkelse.

Innlegget til Braathen skapte stort engasjement, med mange gode innspill.

Illustrasjonsfoto på toppen av saken: Colourbox