1 juli 2020: KRUS har fått nye nettsider

Du er nå på våre gamle nettsider. Disse vil ikke lenger bli oppdatert, og informasjonen her kan være utdatert.

Klikk her for å komme til våre nye sider
Sunni 1000x300

Sunni

-Hvor åpent er et åpent fengsel, egentlig?

Aspirantene som i januar startet på sitt toårige løp til å bli høgskolekandidater i straffegjennomføring, ble i slutten av mai ferdige med sitt første teorisemester ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. I juni-august er de i sommertjeneste ved fengselet de skal ha de neste to opplæringssemestrene i. I sommer følger vi hvordan det går med aspirantkull 2016-17 og deres første uker i fengsel som aspiranter. Alle sommerhilsenene blir lagt ut på hjemmesiden til KRUS, der de gjennom sommeren og ut over høsten 2016 kan leses under Studieliv. Her kommer sommerhilsenen fra Sunni:

Sunni til artikkel
Sunni, aspirantkull 2016-17

Jeg har praksis ved avdeling Osterøy i Bergen fengsel. Avdeling Osterøy er en åpen avdeling lokalisert på Ulfsnesøy utenfor Bergen, og har plass til 31 innsatte, både kvinner og menn. Etter å ha gått på KRUS var forventingene til praksisåret store, og jeg gledet meg veldig til å endelig kunne prøve teorien i praksis. Jeg hadde mange spørsmål før jeg begynte: Hvordan var arbeidsdagen på en åpen avdeling? Hvor åpen er en åpen avdeling, egentlig? Hvordan ville det bli å gå uten alarm?

Vi er fire aspiranter som har praksis ved avdeling Osterøy. Vi ble kjørt til Ulfsnesøy av fengselet sin egen båt. Det var varmt, og ikke en sky på himmelen. Bergensværet var tydeligvis ikke til stede. Det første møtet med avdeling Osterøy var veldig annerledes en jeg hadde forestilt meg. Grønn plen, sauer, griser og høns tok ganske fort bort følelsen av å være i et fengsel, og ingen mur minte meg på hvor jeg var. En grønn åpen avdeling med kort avstand til fastlandet. På KRUS er det satt av mye tid til faget sikkerhet. Som jeg beskrev over er det ikke statisk sikkerhet som har størst fokus på avdeling Osterøy, men den dynamiske. Ansatte går ikke i uniform, vi har bare et lite ID-kort rundt halsen. Jeg må innrømme at jeg ikke klarte å skille innsatte og ansatte helt fra hverandre i begynnelsen, om navneskiltet var skult bak en jakke. En god latter har kommet av slike tabber.

For å bevare den dynamiske sikkerheten er gode relasjoner viktig, og jeg skjønte fort at tillit og god kommunikasjon mellom innsatt og ansatt var en av grunnene til at avdelingen fungerer uten alarm. En kommer veldig tett på innsatte på avdelingen. Alle innsatte er sysselsatte, og betjentene deltar gjerne i arbeid sammen med de innsatte. Dette er arbeid som for eksempel å hugge ved, slå gress og matlaging.  Den åpne avdelingen er gjerne siste steg for den innsatte før løslatelse, og søknader om prøveløslatelse, permisjon osv. er noe en hjelper til med. Da jeg fikk de første spørsmålene fra innsatte om for eksempel prøveløslatelse ble jeg ganske usikker, og for å ikke svare feil var det lett å spørre en kollega. Dette har kommet seg, og jeg føler meg mye tryggere nå. Gode kollegaer er rundt meg hele tiden, og om det er noe jeg lurer på er jeg ikke redd for å spørre. De innsatte virker også tålmodige med oss ”nye”. De skjønner at vi er i en læringsprosess, og virker forståelsesfulle om vi ikke kan svare på alt med en gang.

Avdeling Osterøy ligger også veldig bra til for at man kan dra på turer sammen med innsatte. Dette er for eksempel fjellturer, fisketurer, og kajakkturer. Vi fire aspirantene har fått opplæring i kajakk, og jeg ser fram til kajakkturer med de innsatte.

Så langt har møtet med avdeling Osterøy vert svær positivt, og jeg gleder meg til tiden fremover. 

Tips en venn Skriv ut