Studietur og hospitering

Et besøk i et fengsel i land utenfor Norge, vil fort dempe alle forestillinger om at «måten vi i Norge driver kriminalomsorgsarbeid på» er selvsagt. Det gir også rom for å reflektere over hvorfor forskjellene er som de er. Det er heller ikke nødvendig å reise langt av gårde for å se forskjellene.

Øyvind var en av 28 aspiranter som sammen med tre ansatte ved KRUS, var på studietur i Danmark. De startet med å få informasjon om hvordan den danske kriminalomsorgen er organisert, samt innsikt i forløpet til den danske betjentutdanningen. Den danske utdanningen av fengselsbetjenter er annerledes enn det norske, bl.a. i den forstand at man i Danmark er ansett i et fengsel, og at de har mindre teori i utdanningsforløpet. Øyvind forteller fra oppholdet:

På dag to var vi delt inn i 3 grupper, som skulle besøke forskjellige fengsler. Gruppen min tok turen til Helsingør arresthus, en anstalt med 69 innsatte og hovedsakelig varetekt innsatte. Det ble et interessant besøk, en av de største forskjellene var at de hadde dører av tre og ingen luke på døren. Dette skapte en diskusjon hos oss aspiranter fra Norge.

På dag tre var de tre gruppene fordelt på to forskjellige besøk. En gruppe dro til Helsingør arresthus, de to andre gruppene dro til kriminalforsorgen i frihet sitt kontor i Hillerød. Der var det lagt opp et program med informasjon om friomsorgen og diskusjoner.

Det ble også arrangert en felles middag med de norske aspirantene, de norske reiselederne og noen inviterte fra utdanningssenteret i Danmark.

Tina var i Kalisz i Polen. Dette er første gang en av studieturene går til Polen. To fengsler ble besøkt, begge høysikkerhetsfengsler med hhv 800 og 1400 innsatte. Det som var lettest for de norske aspirantene å legge merke til, var at de ansatte i fengslene var tydelig delt mellom de uniformerte som jobbet med sikkerhet, og de sivilt kledde som jobber med miljøarbeid, innen helse og annet. Noe av det som ikke er like tydelig, men som de norske aspirantene bet seg merke i, beskriver Tina slik:

På mange måter, særlig hva gjaldt den statiske sikkerheten, var rutiner og prosedyrer like som i Norge. Likevel fikk vi inntrykk av at mye var annerledes, særlig hva gjaldt den mellommenneskelige kontakten mellom innsatt og ansatt. Det er helt klart at gode relasjoner til de innsatte vektlegges mer i norske fengsler enn i polske. Derimot satt vi igjen med et inntrykk av at rehabiliteringen som blir gjort i de forskjellige programenhetene var av høy kvalitet. Begge de polske fengslene hadde et mye større spekter av forskjellige program enn det vi har i Norge. Her har vi kanskje noe å lære?

Fra England, nærmere bestemt Liverpool, har Hege rapportert om en lærerik uke sammen med nærmere 50 aspiranter. Hege var bl.a. med på besøk i et kvinnefengsel plassert i gamle viktorianske bygninger, der det var egen avdeling for mødre med barn opp til 18 måneder, og der alle hadde muligheter for sysselsetting. Heges gruppe var også innom et «kategori C»-fengsel. Fengslene i England er kategorisert fra A til D, der A innebærer det strengeste sikkerhetsregimet, mens D etter norsk standard nærmest er et åpent fengsel. Her var det enkelte opplevelser som gjorde sterke inntrykk: «Det var store menn som gikk rundt og bjeffet etter oss da vi kom gående og skrek at det luktet damer i gangen, men allikevel var de høflige og svarte på spørsmål som kom fra både oss og ”the Gouvenour” (fengselsleder).»

Den ene dagen i Liverpool fikk de norske aspirantene møte to ansatte fra Probation Service i Essex. Her fikk et engasjert foredrag som også ga noen «aha»-opplevelser, ifølge Hege:

Det som var mest interessant for de fleste med denne dagen var nok at i England har de en grundig undersøkelse i FORKANT av en domfellelse. Altså en utvidet personundersøkelse hvor de fleste instanser var koblet inn, både politi, kriminalomsorg, sosialtjeneste etc. Denne undersøkelsen skulle være til hjelp for dommeren da han skulle ta stilling til både dom, domstype, domslengde osv. Men det stopper ikke der, for denne gruppen mennesker som gjør undersøkelsen er også tett på den domfelte og arbeider for han/henne underveis i soningen også.

Men ikke alle aspirantene har vært på studietur i utlandet. En del hadde hospiteringsopphold i Norge. Mirjam hadde sitt hospiteringsopphold ved Elevator, en §12-institusjon, drevet av Frelsesarmeen, med plass til 30 beboere. Hovedmålet til de ansatte ved Elevator, er å hjelpe beboerne med tanke på å skaffe bolig, jobb og et sosialt nettverk frem til løslatelse. Mirjam fikk besøke flere av arbeidsplassene beboerne er på, som kantinen og tøyinnkomst-hallen til Fretex, og fikk også besøke «Nettverk etter soning», som Elevator samarbeider med. Mirjam forteller fra opplevelsene hos Elevator:

Utover besøkene på arbeidsplassene fikk jeg delta på et intervju, en innkomstsamtale og et møte mellom de ansatte hvor de diskuterte utfordringene ved arbeidsplassen. Ettersom de ansatte har større vekt på hjelper-rollen enn vokter-rollen, som ofte kan virke tyngre i fengselet, var det lett for dem å komme nært inn på beboerne, så nært at det kunne være vanskelig for begge parter å skille mellom et beboer/ansatt forhold og et vennskap.

Marte hospiterte ved Hamar friomsorgskontor. Det var særlig arbeidet med Elektronisk kontroll (EK), Marte var interessert i. I løpet av to dagvakter og to kveldsvakter, hadde de satt sammen et opplegg for Marte, der hun skulle få se de fleste områdene innen EK. Hun fikk være med på både hjemmekontroller, samtaler ved friomsorgskontoret og pålenkinger. I tillegg fikk hun ta del i arbeidet, gjennom å gjennomføre egnethetsvurderingssamtale, med påfølgende skriving av egnethetsvurdering. Det kan se ut som Marte trivdes veldig godt i hospiteringsuka, for hun formidler det følgende i etterkant:

Jeg fikk opplevelsen av at de ansatte virkelig satte den domfelte i fokus, og at de hadde gode relasjoner til tross for at EK innebærer korte dommer og få møter. I samtaler med domfelte var de konstruktive, veiledende og rådgivende for å bistå den domfelte på best mulig måte. Hospiteringen ved Hamar friomsorgskontor gjorde meg mange erfaringer rikere, som vil være nyttig i arbeidet med innsatte senere. Til tross for et stramt tidsskjema, og mange timer i bil, er friomsorgen et sted jeg ser for meg som en fremtidig arbeidsplass.

Stor takk til Hege, Marte, Mirjam, Tina og Øyvind for deres bidrag til denne artikkelen.