NSAP (National Substance Abuse Program)

Bakgrunn

NSAP (National Substance Abuse Program) er et rusprogram utviklet i den kanadiske kriminalomsorgen for domfelte med middels til stor fare for tilbakefall til rusmiddelmisbruk og kriminalitet. I 2006 fikk norsk kriminalomsorg mulighet til å prøve ut programmet. NSAP ble forhåndsvurdert av rådgivningspanelet for akkreditering av programmer i kriminalomsorgen. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning besluttet å igangsette en pilot etter anbefaling fra panelet. Pilotgjennomføringen (2007-2009) viste positive resultater og programmet ble derfor søkt akkreditert i 2010. Programmet er akkreditert både i Canada, Sverige og Norge.

Målsetting

NSAP fokuserer på at rusatferd er en lært respons på ulike problemer i livet. Målet er derfor å hjelpe programdeltakerne med å lære, samt trene på nye funksjonelle mestringsstrategier.  Programmets mål er å tilby verktøy som fremmer effektive tanke- og handlingsstrategier i situasjoner som innebærer økt risiko for tilbakefall til rusmiddelmisbruk og kriminalitet.

Metodikk

Programmet er et ferdighetsbasert kognitivt atferdsprogram som leder deltakerne gjennom utforsking av ulike livsområder. Teorien bak intervensjonen for å endre rusatferd, er basert på Andrews & Bontas (1998) ”The psychology of criminal conduct”. Her brukes generelle personlighets- og sosial læringsteorier for å forstå kriminell atferd. Grunnlaget for effektive metoder bygger på Andrews & Bontas prinsipper om risiko, behov og responsivitet, samt deres beskrivelse av utvikling av rusprogrammer og ledelse av slike programmer. Selve stammen i programmets metode bygger på samtalemetodene og holdnings- og væremåtene i Sokratisk dialog og Motivational Interviewing (MI).
Sentrale metoder og teknikker i NSAP er:
- modell for problemløsning for å håndtere problemer som oppstår på en hensiktsmessig måte,
- sosial ferdighetstrening bl.a. for å bedre sine relasjoner,
- kognitive strategier bl.a. for å håndtere tanker som opprettholder misbruk,  
- tilbakefallsprevensjon for å øke deltakernes evne til å håndtere risikosituasjoner.
Deltakerne jobber med temaene gjennom diskusjoner, øvelser og arbeidsoppgaver.

Målgruppe

En forutsetning for å delta i NSAP er at den domfelte har rusproblemer og at dette har en sammenheng med kriminalitet. Den domfelte må ha en viss probleminnsikt og ønske om endring av sitt forhold til rus og kriminalitet i tillegg til å kunne fungere i en gruppe. Kvinner og menn skal ikke delta i samme gruppe.

Rammebetingelser og gjennomføring

Ulike personer trenger ulike tiltak. Individuelle behov kartlegges derfor nøye gjennom standardiserte tester og semistrukturert intervju slik at programintensiteten kan tilpasses den enkeltes behov. Kartleggingen må bl.a. vise forbindelse mellom rusmiddelbruk og kriminalitet. 

Programmet har flere intensitetsnivå:

• NSAP- Høy intensitet (89 samlinger - 5 mndr.)
• NSAP-Moderat (26 samlinger – 6 uker)
• NSAP-Lav (10 samlinger – 2 uker)
• Løslatelsesbooster (4 samlinger i gruppe, alternativt individuelt)
• Oppfølgings- og vedlikeholdsprogram.

NSAP-Lav intensitet er foreløpig ikke en del av dette programtilbudet.

Uansett hvilket program den domfelte har deltatt i, skal det gis tilbud om oppfølging, enten individuelt eller i form av vedlikeholdsprogram i gruppe.

Innhold

Følgende tema er felles for alle varianter av NSAP: 

• Identifisere høyrisikosituasjoner for rus og kriminalitet.
• Gjenkjenne mønstre og årsaker til rusmiddelbruk og lovbrudd.
• Gjenkjenne utviklingen av indre og ytre risikofaktorer som øker sannsynligheten for lovbrudd og bruk av rusmidler.
• Gjenkjenne og ta tak i problemer på et tidlig tidspunkt og håndtere dem på en konstruktiv måte.
• Identifisere, stille spørsmål ved og erstatte destruktive tanker, antagelser og følelser.
• Utvikle mellommenneskelige ferdigheter.
• Lage planer for å hindre tilbakefall til rusmiddelbruk og kriminalitet.
• Lage balanserte, konkrete og realistiske livsområdeplaner.
• Øke og/eller vedlikeholde entusiasmen og engasjementet for endring.

Programlederen

Rolle

Hvem kan bli programleder?

Personer som søker seg til opplæring i programmet NSAP bør ha god kjennskap til målgruppen og ha kunnskaper om Motivatonal Interviewing. I tillegg er det en fordel å ha kunnskaper i kognitiv teori, rusproblematikk og gruppemetode.

Hvilke kurs skal programlederen ha gjennomført?

Kriminalomsorgens utdanningssenter har ansvar for utdanning og sertifisering av NSAP-programledere i Norge. For å bli sertifisert programleder må man gjennomføre grunnopplæring (10 dg), oppfølgingskurs (5 dg) samt få godkjent gjennomføring av minimum 2 programomganger. Videoopptak av programgjennomføringer vurderes og godkjennes av en veileder som tildeles av KRUS. Rutiner for videoopptak er utgitt av Justisdepartementet og godkjent av Datatilsynet. 

Hvilke oppgaver har programlederen under programmet?

NSAP er et strukturert, manualbasert program. Det er derfor viktig at programlederen følger opplegget og leverer programmet slik det er ment. Dette er en forutsetning for å kunne evaluere programmets effekt.
Hvert enkelt tema har klart definert mål og hensikt. Programlederen skal lede deltakerne mot målene på en måte som ikke er dømmende eller moraliserende, men som fremmer de domfeltes selvstendighet, engasjement og ansvar i eget endringsarbeid. Programlederen skal være en prososial rollemodell og imøtegå antisosiale og prokriminelle holdninger på en hensiktsmessig måte.

Ressursbruk

NSAP gjennomføres i grupper. Alle deltakere skal intervjues og velges ut i henhold til programmets retningslinjer. Selve intervju- og utvelgelsesprosessen tar tid. Programgjennomføring krever at rom og utstyr er funksjonelt, alt fra flipoverark til overheadmaskin, i tillegg til kamera for opptak av programledere som er under sertifisering. Programlederne må ha tilstrekkelig tid til å sette seg inn i programmaterialet før programstart, samt tid til å forberede hver enkelt samling. I tillegg må det settes av tid til etterarbeid når programmet er slutt da det skal gjennomføres etter-intervju, skrives rapporter, holdes «flerpart-møter» for å videreføre domfeltes planarbeid samt planlegge videre oppfølging.

Forskning

Hvilke resultater har blitt oppnådd hittil, enten ut i fra egen erfaring eller litteratur?

I forbindelse med gjennomføring av NSAP pilot i 2007-2009, fikk KRUS i oppdrag å evaluere pilotperioden. Rapporten ”Evalueringsrapport National Substance Abuse Program NSAP”, (KRUS, 2010) beskriver resultater av før- og ettertester samt brukertilfredshet. Resultatene er signifikant positive, spesielt på problemløsning.

I en studie med kvasieksperimentell design gjennomført i kanadisk kriminalomsorg (Correctional Service Canada, 2009) ble flere variabler vurdert, bl.a. mulighet for tidligere løslatelse og tilbakefall i forståelsen gjeninnsettelse i anstalt pga brudd på vilkår for løslatelse eller ny dom. Resultater for NSAP Moderat viste at deltakerne hadde 43% høyere sjanse for tidligere løslatelse sammenlignet med kontrollgruppen, og faren for tilbakefall ble redusert relativt sett med 26%.

Juridisk ramme

Innenfor hvilke juridiske rammer kan programmet bli gjennomført?

NSAP er tilpasset norsk lov om straffegjennomføring til bruk i friomsorg, fengsel og overgangsbolig. Programmet brukes i dag i både friomsorg og fengsel.

Kvalitetssikring

Hvilke krav stilles til kvalitetsvedlikehold?

NSAP har vært revidert av de kanadiske programutviklerne og har vært gjenstand for akkreditering i flere land, noe som innebærer streng kvalitetskontroll ut fra en rekke kriterier.
Grundig opplæring og sertifisering av programledere som resertifiseres på bakgrunn av spesifikke krav etter x antall år er en svært viktig del av kvalitetssikringen av programvirksomheten. Retningslinjer for programvirksomheten (rundskriv G3/02) regulerer hva og hvordan kvalitetssikringen skal ivaretas på ulike nivå, slik som ansvar tillagt KRUS samt ansvar tillagt sentralt, regionalt og lokalt nivå.

Hvor ofte skal programmet evalueres?

NSAP er akkreditert i henhold til kriminalomsorgens kriterier for godkjenning av programmer. Evaluering skal gjennomføres i henhold til de enhver tid gjeldende kriterier for akkrediterte programmer, jf. «Kriterier for akkreditering av programmer i den norske kriminalomsorgen» utgitt av Justisdepartementet 2006.

Kurs - se KRUS-katalogen>