Hoveddel - Drøfting

Fremhev de enkelte vilkårene i rettsgrunnlaget som overskrifter og formuler dem som underproblemstillinger til hovedproblemstillingen. På den måten sørger du for et klart og tydelig utgangspunkt for drøftelsen og for at fakta i oppgaveteksten knyttes opp imot den jusen som skal drøftes.

Det bidrar også til å skape struktur ved at det setter rammene for hva som skal drøftes

Ved en juridisk praktikumsbesvarelse skal drøftelsene avklare om rettsregelen regulere de faktiske forholdene i oppgaveteksten. Dette gjøres ved å ta stilling til/drøfte i hvilken grad de faktiske forholdene i oppgaveteksten dekkes av rettsreglenes forskjellige vilkår og deres rettslige innhold.

Ved drøftelsen tar du for deg et vilkår/underproblemstilling om gangen.

Drøftelsen av det enkelte vilkår/underproblemstilling avsluttes med en delkonklusjon før man går videre til neste vilkår/underproblemstilling som skal drøftes og behandles

Fletting av jus og faktiske opplysninger i oppgaveteksten

Ved drøftelsen av de enkelte vilkårene, altså underproblemstillinger, bør man innlede med en kortfattet teoretisk redegjørelse av vilkårets rettslige innhold. Gjengi kun den delen av vilkårets rettslige innhold som er relevant i forhold til de faktiske forholdene som er beskrevet i oppgaveteksten. Å avdekke hva som er det sentrale rettslige vurderingstemaet som skal drøftes og vurderes er en viktig del av den juridiske kunnskapstesten.

Innholdet i de forskjellige rettsreglene og deres vilkår er beskrevet nærmere i det øvrige regelverket eller juridisk pensumlitteratur. I forhold til straffegjennomføringsloven og forvaltningsloven vil innholdet i rettsregelen og dets vilkår som oftest være nærmere presisert i forskrift, retningslinjer og rundskriv samt i pensumlitteraturen. Når det gjelder straffeloven, straffeprosessloven og eventuelt velferdsrettslovgivningen er deres rettslige innholdet i all hovedsak nærmere beskrevet i pensumlitteraturen.

Etter å ha gjengitt det relevante rettslige innholdet i vilkåret er neste skritt å knytte det teoretiske innholdet opp mot de faktiske opplysningene i oppgaveteksten ved å vurdere/drøfte hvorvidt vilkårenes rettslige innhold dekker den faktiske situasjonen som er beskrevet i oppgaveteksten.

 

Relevans

Ved drøftelsen av de enkelte vilkårene må du sørge for å knytte riktig fakisk opplysning opp mot riktig rettslig vilkår. Du bør bare trekke inn faktiske opplysninger fra oppgaveteksten som er relevant for det vilkåret du drøfter. Det er en viktig del av den juridiske kunnskapstesten å vite hvilke faktiske forhold som er relevant i forhold til hvilket av de forskjellige rettslige kriteriene som skal drøftes.

 

Vekt og samordning

En drøftelse skal ikke gi noe referat av de faktiske opplysningene i oppgaveteksten. Argumentene som finnes i oppgaveteksten må knyttes opp imot det rettslige vilkåret/underproblemstilling og si noe om hvilken løsning disse faktiske opplysningene taler for eller imot. I de faktiske opplysningene i oppgaveteksten er det argumenter som taler henholdsvis for og imot et løsningsalternativ. Disse argumentene (for og imot) bør settes og vektes opp mot hverandre. Ved å strukturere teksten som en diskusjon viser man at man ser sak fra flere sider, noe som gir besvarelsen et balansert og drøftende preg. Ved å bruke formuleringer som for eksempel «på den ene siden», «imidlertid» eller «samtidig» understrekker man at drøftelsen tar opp argumenter fra begge sider (se også språk i akademiske oppgaver).

Drøftelsen skal være logisk og strukturert ved å lede fram til en konklusjon. Begynn drøftelsene med argument som taler mot den løsningen man vil konkludere med og avslutte drøftelsen med argument som taler for den løsningen man vil konkludere drøftelsen med. Underveis i drøftelsen bør du også vekte for- og motargumentene opp mot hverandre gjennom en kort begrunnelse/forklaring på hvorfor det ene argumentet veier tyngre enn det andre. Avslutt med det tyngst argumentet som taler for den løsningen man vil konkludere med.

Powered by CustomPublish AS
Språk Norsk - Norwegian