Gry

Sommerhilsen fra Oslo Fengsel Avdeling A.

Oslo fengsel, Nordens største, er delt i tre avdelinger. A – Botsen er den eldste. Botsfengselet ble påbegynt i 1844. Avdeling B – Bayer’n, opprinnelig et bryggeri, ble en del av fengselet i 1933. Avdeling C – Stifinner’n holder til i den gamle direktørboligen til bryggeriet. (02571 Oslo Fengsel - statsbygg.no) Disse avdelingene har lite med hverandre å gjøre. Aspirantene på A har sjelden noe med aspirantene på B å gjøre i det daglige. Dette var i alle fall ikke jeg forberedt på.

Jeg har vært så heldig å få praktisere på A. Et historisk sted med usikker framtid. Førsteinntrykket på A er at det er utrolig mange fantastiske folk her. Så mange på ett sted har jeg aldri opplevd før. Virker som om absolutt alle kjenner hverandre og tar godt vare på hverandre.

Vi har vært ute i virkeligheten i noen måneder. Avdeling A har vist seg som et inkluderende og varmt sted å komme til. Her er det plass til å være ny. Jeg har blitt møtt med oppmuntring og støtte fra alle jeg har møtt. Virkelig alle. Den læringskurven alle snakket om før vi forlot Solheimsgata 21 [gateadressen til KRUS’ undervisningslokaler, red. anm.]... Jo takk. Bratt men positiv! Vi aspiranter har fra første dag blitt dratt med på alt fra daglige rutiner til større og mindre øvelser. På avdelingen har jeg blitt tatt imot av flinke, trygge folk som tydelig gir inntrykk av at de ønsker å være med å lære oss opp.

Så har vi alle som bor her da. Der har vi jo de ekte ekspertene på rutiner og regler ved fengselet. Også her er det stort sett hjelp å få. Er det noe jeg lurer på, får jeg nesten alltid et svar. Selv om noen kan finne større underholdningsverdi i å lure oss trill rundt enn å få være med å øke kompetansen til fremtidige betjenter…  

For å få fram en litt annen vinkling, har jeg spurt en av de innsatte på min avdeling om han ville hjelpe meg med denne sommerhilsenen. Kanskje han vil fortelle oss en teit ting med aspiranter og om det finnes en brukbar en. Hvert fall en liten en?  «Aspiranter kan ikke svare på noen ting!» «I alle fall ikke i starten, men det er gøy å lure dere da. Vi kan si hva som helst og så tror dere det…»

Videre snakket han om det å skulle forholde seg til at helt ukjente kommer og sjefer. Ikke alltid like lett. Enkelte kunne kanskje være litt mere ydmyke? «Ikke komme inn på avdelinga med kaktuser under arma…» «Vi er bare folk vi og, selv om vi sitter i fengsel»

Rett før innlåsing satte han seg ned og ville fortelle meg en ting til. Han snakker om hvor viktig det er at vi forsøker å forstå hvordan det er å bli låst inne. Særlig i situasjoner hvor det er vanskelig. Kanskje har det vært en vanskelig telefonsamtale tidligere på kvelden? Kanskje sitter man igjen med masse frustrasjon og sinne. Maktesløs og isolert fra det som egentlig er livet ditt. Uten mulighet til å ordne opp for seg selv. Sinne og frustrasjon og så en låst dør på en liten celle de neste 12 timene.
Han gir meg til og med en oppskrift på det han føler er korrekt omsorg. Kanskje kan vi aspiranter da spørre omtrent sånn som dette: «Skal jeg gi beskjed til vaktleder om at du sliter litt i kveld?» «Jeg kan spørre om han kan komme innom deg etterpå og prate litt?»

Dette var ikke det lette og fleipete svaret jeg hadde ventet meg. Isteden kommer det klart fram at midt i humor, tøv og fjas er det også alvor og sårbarhet. Humor kan være et fint verktøy for å komme igjennom hverdagen. Men for meg var dette en god og ekte påminnelse om alvor og ansvar, i tillegg til å være en stor tillitserklæring.

Fortsatt god sommer til alle sammen fra en litt vissen nattevakt klokken 03:11, midt i sommertjenesten 2016:)